04.09.2017

Perspektiv


Jeg har skjønt at det er flere som er som meg, og utsetter viktige, eller nødvendige tiltak for å enten få en bedre hverdag eller bedre helse. Det handler ikke om at man ikke aner hva man skal gjøre, for det finnes som regel et hav av svar og løsninger, men man er skeptisk på grunn av sine egne unnskyldninger.

Jeg satt å tenkte litt i går på flyet fra Oslo - vi lever i en verden der tunge maskiner kan fly, store båter flyter på havet, vi kan få all verdens informasjon gjennom en skjerm bare med få tastetrykk. Vi har rent og friskt vann i springen, og tak over hodet. Jeg tror vi glemmer alle de tingene som egentlig er "umulige", men som vi tar forgitt i en travel hverdag.


Satt i perspektiv så var det tåpelig at jeg satt der og tenkte på hvor skummelt det er å skulle satse og gå for min drøm, bare fordi det er litt mot strømmen og ikke er slik vi lærte vi skulle gjøre: ta en utdanning, finn deg en jobb og være fornøyd med det?

Man lever bare en gang - men alikevell famler vi rundt i blindet og jobber oss halvt ihjel gjennom et langt liv, og tørr ikke å kjenne etter hva vi VIRKELIG vil, fordi vi er redd hva andre mener?

Hva drømmer du om?  stinelervik@gmail.com



31.08.2017

Tiden etterpå
- Ufrivillig hjemmefødsel -

God morgen skjønne mennesker!
I går snappet jeg noen timer for Mammabanden under ukas tema som er fødsel. Siden jeg hadde en ufrivillig hjemmefødsel med mitt første barn, fikk jeg æren av å fortelle min historie og dele mine erfaringer. Det var et enormt boost å få snakke om det igjen, og ikke minst alle de hyggelige tilbakemeldingene som kom inn - takk!

Men, denne utfordringen fikk meg også følelsesmessig 8 år tilbake i tid. 
Jeg snakket litt om det på snappen også, men jeg har faktisk aldri blitt utfordret av andre, heller ikke meg selv, til å kjenne på hvordan jeg hadde det - før nå. 
Hvorfor jeg valgte denne vinklingen på historien denne gangen tror jeg er fordi jeg har fortalt selve historien så mange ganger, men nå fortalte jeg MIN historie, rett fra hjertet. 
Hvordan det var for meg, og ikke hvordan det hele foregikk.

For deg som ikke har lest hele historien enda finner du den her

 

Jeg hadde et mye mer utfordrende svangerskap psykisk enn jeg har noen gang turt å innrømme. Detaljene der vil jeg helst ikke snakke om, men husker spesielt første halvdel av svangerskapet var jeg veldig ulykkelig (om man har lov til å si det?). Jeg var mye ensom, redd, spent, nervøs, og hadde ikke så mange å støtte meg til, da jeg var den første i vennegjengen som fikk barn. Ikke kunne jeg klage heller for jeg hadde ingen kroppslige plager, og jeg ville jo ha dette barnet, sant? 
Etterhvert som magen vokste og ukene gikk, ble jeg så mer knyttet til den lille i magen, og  mange ganger følte jeg at det var meg og henne - mot resten av verden. 

Det at fødselen skjedde ufrivillig hjemme styrket nok dette båndet mot oss enda mer.
Men med en kropp i sjokktilstand, en hjerne som oppførte seg helt annerledes enn det jeg var vant til var det ikke godt å vite hva som var det beste for meg. I stedet inviterte jeg alle jeg kjente på besøk, og vi hadde fullt rom inne på Barselhotellet under hele oppholdet. Kanskje det var et overlevelsesinstinkt for å slippe å ta innover meg og kjenne på de følelsene jeg hadde innerst inne etter en slik opplevelse med oppføre meg manisk? Når jeg ser tilbake merker jeg også hvor hardt jeg jobbet for å dekke over alt - husker jeg gruet meg til å komme på sykehuset etter fødselen hvis de skulle bli sint på meg for at jeg hadde født hjemme - nesten en skamfølelse for å fortelle hva som hadde skjedd i tiden etterpå,.  Hvorfor det var slik, aner jeg ikke.
Skulle ønske noen bare tok tak i skuldrene mine og tvang meg til å sette meg ned for å slappe av og bli kjent med babyen min

Du ser jeg prøver å smile, men øynene klarer ikke å være med. 
Så sliten jeg måtte ha vært

Også på etterkontrollene hos helsestasjonen og hos lege måtte jeg fortelle hva som hadde skjedd. Og jeg klandrer de ikke for det - det er jo en unik historie. Men ingen har noen ganger utfordret meg til å kjenne på de følelsene jeg hadde skjult, og gjemt innerst inne i meg. Selv viste jeg ikke hva jeg trengte hjelp til heller, så jeg kunne umulig takke ja til noen form for bistand.

Ingen skulle få ta meg på noe - det sørget jeg for med å bygge meg et skuddsikkert skall jeg bodde i, og jeg skulle virke så utrolig sterk og udødelig på en måte. Jeg var ikke snill med meg selv i det hele tatt, ser jeg nå. "Snill- pike" syndromet kan gå å ta seg en bolle - det snakket jeg med en leser om i går og vi var så enige der. Det er et teit instinkt mange av oss jenter har, som gjør at vi ikke tørr å si fra når man føler seg urettferdig behandlet, eller noen sier noe du ikke er enig i. Hvorfor kunne jeg ikke bare bryte sammen, gråte, få ut redselen, frykten, tårene, gleden der og da? Først så mange år etterpå har jeg begynt å tenke på hvordan ting faktisk føltes for meg. Og selv om det er noen år senere enn det burde være, så kjennes det godt å faktisk tørre å åpne meg, la de naturlige følelsene komme frem, kjenne på de, akseptere de, og så gå videre - for det gikk tross alt så godt som det kunne gå.


Jeg vet mange har spørsmål rundt opplevelsen, og jeg rakk dessverre ikke å svare alle sammen i går, men send meg en mail stinelervik@gmail.com eller legg meg til på Snapchat: stinelervik så svarer jeg gjerne på spørsmål der

30.08.2017

S U R P R I S E
30 års gave til Arild

"A goal without a plan is just a wish"

Jeg har blitt fortalt at det er 80% større sjanse for at en drøm går i oppfyllelse om man skriver den ned. Det er i mine øyne meget gode odds, og noe jeg ikke tørr å unngå å gjøre!
For det er jo litt rart at vi i 2017, bruker mer tid på å skrive handlelister, enn vi bruker på å sette oss mål her i livet.

Sett bort fra planlegging av ferie, så lar vi stort sett hverdagene gli forbi uten å ha store forventninger til oss selv eller det rundt oss. Vi eksisterer bare. 

Så ett av de første målene jeg skrev ned da jeg startet min egen business for snart 2 år siden var at jeg ønsket å ta med kjæresten på fotballtur til England. Han har vært Liverpoolsupporter hele sitt liv men aldri hatt muligheten til å se de på hjemmebane. Tenk for en gave det ville ha vært å gi! Et klart og givende mål å jobbe mot den neste tiden.

A fyller 30 år i oktober, og i går måtte jeg overrekke en litt fortidlig bursdagsgave fra meg og jentene:


I februar blir altså drømmen hans realitet. Selv om jeg har ingen fotballinteresse selv så gleder jeg meg til å ta del i dette universet han er en del av. Oppleve stemningen, være sammen og glede han med noe jeg vet han setter pris på. Følelsen av å ha klart å nå det målet jeg satte meg, og tårene i øyekroken min i går da jeg fikk gitt den er virkelig ubeskrivelig. Fly, hotell og billetter er alt i boks og godfølelsen kunne ikke vært bedre.

Så en liten utfordring til deg:
Finn frem et ark og skriv overskriften "Hvis jeg vant 10 millioner i lotto" deretter må du få ned på papiret alt som kommer gjennom hodet ditt av ønsker og drømmer - ingen begrensninger.
Alt er lov å ønske, uansett hvor godt man har det fra før.

Når listen er vellutfylt og klar, stryker du overskriften. 
Velg deretter 1-2 av disse punktene som du anser som svært viktig for deg, og begynn å jobbe mot de.
Trenger du veiledning til å starte din egen business så ta kontakt!

29.08.2017

Bounceballs

//Reklame for egen butikk

Hver høst finner jeg alltid mange spenennde oppskrifter på deilig hjemmelaget mat fra bunnen, eller sunnere kosemat som et bedre alternativ enn mye av det man får kjøpt ferdig på butikken. Hvorfor akkurat høsten har blitt slik vet jeg ikke, men det kan ha med den kjølige høstluften og at man får et så markant skille på sommer og høst som gir energi.
Denne gangen fant jeg oppskrift på energikuler som jeg har endret litt i oppskriften på for å få de enda mer næringsrike. Perfekt som ettermiddagskos, i matpakken eller et sunnere alternativ til barna som ønsker noe godt. Bruk gjerne økologiske ingredienser om mulig

Du trenger:
♡ 200g steinfrie dadler ♡ 200g havregryn ♡ 60g kokosmasse ♡25g råkakao
♡2 ss Forever bee honey (eller annen sirup) ♡1 ss chiafrø ♡1 - 1 1/2 dl plantemelk ♡vaniljepulver

Kjør alle ingrediensene i en kjøkkenmaskin til alt er finknust og en litt klissete deig. La den stå i ca 10 minutter slik at chiafrøene får svelle litt. Trill til små boller og rull de deretter i kokosmasse, kakaonibs eller beepollen.
Oppbevares i kjøleskap og har en holdbarhet på et par uker, tror jeg - de har aldri vart så lenge hos oss

Honning er perfekt å bruke som søtning i bakst og annen drikke da den inneholder høyere fruktoseinnhold, er mer næringsrikt og har lavere GI enn vanlig sukker. Jeg bruker Forever bee honey da den er helt naturlig og hentet fra mineralrike områder i Nord-Spania. Mørk, smakfull, flytende honning smaker fortreffelig også i disse bouncekulene

 

27.08.2017

Helt uten filter


God kveld!
Titter kjapt innom for å fortelle dere at på onsdag 30.august titter jeg innom Mammabandens snapchatstory for å fortelle litt om min fødselshistorie fra da jeg ufrivillig fikk en hjemmefødsel med min førstefødte.
Jeg har tenkt ut en litt annen vinkling enn det som har blitt fortalt tidligere, og kjenner jeg er både spent og nervøs før de timene jeg skal være på. Det heter jo -uten filter, så de siste dagene har jeg tenkt og kjent på ting som kanskje ikke har vært like tilstede tidligere, men som jeg synes er like viktig som selve historien.
For meg er det viktig å formidle mine erfaringer, og kanskje hindre at noen andre kommer opp i samme situasjon som meg, men kanskje ikke er like heldige. 

Legg til Mammabanden på snapchat og følg med på den kommende fødselsuka
Har du spørsmål på forhånd tar jeg gjerne i mot de


20.08.2017

Matmuffins
- til lunch eller i matpakken


Når høsten nærmer seg kjenner jeg en enorm trang til å ha ting i orden rundt meg igjen. Jeg får ryddet i skuffer og skap og kvittet meg med ting som lagres både her og der gjennom et langt år. 
Hvorfor det er akkurat slik på høsten, vet jeg ikke, for jeg har alltid trodd at jeg er veldig vår og sommermenneske, men har blitt mer bevist om at det er på høsten kroppen er mest i balanse.

Merker det spesielt på inspirasjonen jeg får med å prøve ut nye oppskrifter på sunn og næringsrik mat. I dag ble gårsdagens tacorester til saftige tacomuffins som jentene fikk til frokost. Resten legger vi i fryseren og tar opp til skolemat, turmat eller som ekstra kos en kveld når kveldene blir mørkere og kaldere. Jeg la de ut på min snapchatkonto og mange spurte etter oppskrift, så her kommer den 


Du trenger:
♡ 5 dl hvetemel ♡ 2 ts bakepulver ♡ salt ♡ paprikakrydder
♡ 2 dl melk ♡ 2 egg ♡ 100g smeltet smør ♡ ønsket fyll av kjøtt/grønnsaker ♡ revet ost

Start med å bland sammen de tørre ingrediensene.
Tilsett smeltet smør, melk og egg og rør godt sammen. 
Bland i ønsket fyll og litt revet ost i røren, før du fordeler i muffinsformer.
Stekes i 15-20 minutter midt i ovn på 200 grader

Andre tips:
♡ Jeg valgte å bruke kun 2 dl hvetemel, og resten siktet rug, og tigernøttmel samt en liten teskje fiberhusk for et litt sunnere alternativ.
♡ Du kan bruke hva som helst som fyll i matmuffinsene og på den måten en genial måte å bruke opp rester i kjøleskapet fremfor å kaste det. Vi brukte blant annet tacokjøttdeig, revet ost, mais og litt tacosaus i røren denne gang.
♡ Muffinsene kan fint fryses

 


10.08.2017

Visste du at en sofagris kunne få løpedilla?

Jeg skal ikke skryte på meg å vært særlig aktiv i oppvekstårene, snarere tvert imot. Jeg gikk på håndball en stund, har vært innom kickboksing, og ellers av fysisk aktivitet var i gymtimen og noen kvelder på fotballbanen med slåball da vi var yngre. Jeg har liksom aldri funnet plassen min i noen idretter, og kjenner nok på at jeg ikke liker konkurransen i det. Formålet mitt er å være aktiv, ikke å vinne eller måle meg opp mot mange andre.

Da jeg fikk en utfordring på bloggen for et par år tilbake å være aktiv i 30 minutter hver dag tok jeg den på strak arm, og fant meg en liten løype i marka like i nærheten av der vi bor. Med kort vei fra stua til løypene gjorde at det var enklere å komme seg i treningstøyet og ut på en liten runde.

Jeg merket allerede på min andre tur at tempoet økte, og ikke lenge etter hadde denne ruta blitt min faste joggerunde. Med så mye mestringsfølelse som jeg fikk av å gradvis kjenne at kondisen steg, hadde jeg store ambisjoner om å både øke intensitet og lengde, men tips fra min samboer som har sett meg i gått i den fella før oppfordret meg til å holde samme rute hver eneste gang, og det tror jeg er mye av grunnen til at løping begynte å bli gøy



I stedet for å slite meg fullstendig ut på en treningsøkt som alltid ble lengre enn forventet, merket jeg heller at formen steg, jeg trengte færre pauser underveis og tiden ble kortet ned for hver gang. Snakk om motivasjonsboost, dere!

Og nå med et lengre opphold på joggefronten var det i dag godt å få på skoene og prøve seg igjen. Formen er ikke helt som den var før sommeren, men det vet jeg snur fort. Jeg har jo klart det før.

Jeg hadde også lyst til å dele noen tips med deg som har lyst til å begynne å jogge, men kanskje ikke helt vet hvordan man skal starte.
Hete tips fra en stuegris her altså - for kan jeg, så kan du også!

Hvorfor skal du løpe?
Jeg har alltid hatt noen kilo for mye og legger veldig lett på meg uansett hva jeg spiser helt siden jeg var lita. Selvfølgelig tærer det på psyken å føle at du aldri blir godt nok trent og uansett hva du gjør og spiser så er kiloene fortsatt på kroppen, men forskjellen fra løpingen min nå og tidligere år, er at nå jogger jeg fordi det gjør meg godt og jeg vil ta vare på kroppen min. Tidligere sprang jeg fordi jeg hatet hvordan den så ut. Merker at riktig og positivt fokus hjelper på å holde motivasjonen oppe.

★ Finn en fast rute å jogge hver gang. På den måten er det lettere å merke fremskritt på formen. Prøv å finn en løype med litt ulent terreng da det å løpe på asfalt ikke er særlig gunstig for knærne. Den trenger heller ikke å være så lang de første rundene, for hensikten er at du skal bli vant til å løpe, både hvordan kroppen reagerer og for ikke å overbelaste deg i starten

Gode klær og sko: Du trenger ikke å gå til innkjøp av det nyeste og dyreste, men sørg for at klærne du har sitter godt på kroppen, og at du har sko med god demping

God musikk på øret. Jeg er en av de som blir skikkelig gira av musikk, og går inn i en annen verden når jeg løper med noe på øret. Jeg vet mange som heller vil ha det helt stille, så finn ut hva som funker for deg.

En gulrot: For meg kan det være ta en rask hvil på toppen av ene bakken med utsikt over Trondheim, eller litt utenfor stien og sett deg på en stubbe og bare hør på stillheten. På høsten kan en av belønningene være å stoppe ved en bærtue og nyte noen ferske blåbær. Små mål på veien som øker min lykkefølelse på turen

Sist vil jeg bare råde deg om å bruke litt tid i starten, og kanskje gå runden først slik som jeg gjorde. La ting falle litt naturlig for seg, og gjør det fordi du har lyst, ikke fordi du må. Kanskje blir du mer motivert av å få med deg en treningspartner, eller kanskje er du som meg og trives best med å jogge alene.


Motivasjonen og formen vil svinge litt, det er helt naturlig. Noen dager føles beina som bly, så ta hensyn til hvilke beskjeder kroppen gir - kanskje trenger du noen ekstra pauser denne dagen.
Jeg vet også at det er lett å finne unnskyldninger for å ikke trene. Det er faktisk kjempelett! Men, du lurer ingen andre enn deg selv, og det kommer til å gjøre utrolig godt etterpå. Finn heller tre gode grunner til hvorfor du SKAL gjennomføre løpingen til planlagt tid.



09.08.2017

Hvis det er noe du virkelig ønsker
-Gå for det!

Man hører snakk om 30- års krise, 40- og 50- årskrise, og tror kanskje mange bare bruker det uttrykket som en unnskyldning for å finne på noe sprell, men faktisk så tror jeg det er et instinkt vi mennesker har. Kanskje vi, for første gang, begynner å reflektere over livet sitt, ser at man har stått på stedet hvil i for mange år, og skjønner at man fortsatt vil stå på samme plass etter enda 10 år - med de samme drømmene, bare litt mer rynkete og grå i håret. Hvorfor er det slik at vi mennesker finner oss i å leve middelmådige liv, med drømmer som aldri blir oppfylt fordi vi ikke har en plan for å fullføre de? 

Vi har det godt her i Norge! Vi er ganske bortskjemte på mange plan når det kommer til grunnleggende behov som mat, jobb, tak over hode, helsetiltak, hjelpemidler og økonomisk sikkerhet.
Kanskje derfor holder vi oss innen komfortsonen også. Vi har det ikke "trasig nok" til å utfordre oss selv og virkelig tørre å gå for drømmene våre, for vi har det jo greit nå også. Og nettopp fordi vi har denne tryggheten er vi redd for å satse fordi vi frykter at vi ikke får det til. Ved å satse gjør vi oss sårbare. I et samfunn som vi lever i, der mange skal ha en mening om alt og alle vil det alltid være noen som mener du lever livet ditt feil. Iallefall hvis du går ut av normen. Men skal slike personer virkelig få stoppet deg? 

Nå har jeg ikke fylt 30 år en gang, men allikevel så kjenner jeg en sterk uro i kroppen. Jeg har en samboer som jobber på sjøen 3 uker av gangen og tjener godt på det. Men han er borte halve året!.
I løpet av de 20 neste årene, vil han være borte 10 av de. Penger gir frihet, det er det ingen tvil om, men hvordan kan man få mer tid og mer frihet uten å bruke enda mer tid på jobben for å bytte ut tid med penger? Man kan selvfølgelig satse på å vinne i Lotto, men med vinnersjanser som det de har, er ikke det noe jeg vil basert min fremtid på. Man kan satse på å arve penger, men også det virker som en dårlig deal for meg. Man kan bli ansatt, slik som de fleste er, gå på jobb og få penger tilbake for timene man bruker, samtidig som jobben bestemmer når du skal få fri, og det er begrenset hvor høyt du kan klatre i gradene på arbeidsplassen for igjen tjene mer da de fleste stillingene er allerede tatt. Det fjerde alternativet er å starte for seg selv. 



Nå har jeg vært datter av ei selvstendig næringsdrivende i mange år, men en ting kan jeg skrive under på, det gir ikke mer frihet. Snarere tvert imot. Har du sykdom blant personalet må du selv stille opp, jobbe når andre har ferier for å få det til å gå rundt, og lite lønn til deg selv da de andre må få lønn først. Nevnte jeg for mye jobbing i helger, det økonomiske ansvaret og alt annet av utgifter som strøm, husleie, skatt, arbeidsavgifter og slikt? Vel, det ser og høres kanskje bra ut fra utsiden, men realiteten for de fleste er at det er beintøft. Faktisk vil så mange som 8 av 10 nyoppstartede bedrifter legges ned innen 5 år! 
Det snakkes også  mye om "trygge" arbeidsplasser, men faktum er at verden er i endring. Oljebransjen ble sett på som svært trygg for noen år tilbake, men se nå! Mange har tatt utdanning i den rettning, og får seg ikke jobb, fordi behovet for samme arbeidskraft er ikke der lengre.

Jeg merker bare i min butikkjobb i dag hva som har skjedd de siste årene. Netthandel tar mange av våre kunder, og det er både billigere og mer lettvint for forbrukeren, men fagkompetansen forsvinner. Om det er maling, klær eller helsekost du kjøper på nett så er det ingen der som vil hjelpe deg å finne riktig produkt for deg hvis du bestiller over nett. Jeg tror faktisk mange butikker vil forsvinne i løpet av de neste årene også, fordi vi tenker ikke over konsekvensene av at vi skal ha det så lettvint som mulig som forbrukere. Jeg tok over stillingen til mamma på nyåret og det er både gøy og spennende, men det er ikke slik jeg vil tilbringe resten av arbeidslivet mitt - på jakt etter gode ansatte, og stå på jobb når sykdom herjer eller andre skal ha fri. Jeg vil ta tilbake mer av livet mitt, og leve på mine premisser.


Jeg kan ikke unngå å snakke om Network Marketing i denne sammenhengen, for i det siste har jeg fått øynene opp for hvilken mulighet jeg faktisk har foran meg! Det å kunne designe mitt eget liv, og gå foran som et godt eksempel for mine barn ved å vise at man kan gå for drømmen, og leve det livet man ønsker å ha. Det å kunne dra på ferie, ikke snu hver krone man har når en ny sesong kommer og vi skulle hatt både nytt utetøy og nye sko. Det å ha nok til å klare seg selv for så kunne bidra med frivillig arbeid og hjelpe de som ikke har det så godt som oss, det å kunne gjøre en forandring for andre som også sliter, og tror det er noe mer i livet enn å gå på jobb fra 8-16, eller turnuslivet for den saks skyld. Jeg vil av denne karusellen som virker som gift på kroppen min, jeg vil ha så mye mer enn det jeg har nå, og jeg vil hjelpe andre til det samme! Det som er så fint at dette kan gjøres på deltid eller heltid. Med god arbeidsinnsats og store mål kan deltidsjobben gi meg så utrolig mye mer enn heltidsjobben uansett hvilken bedrift jeg er ansatt i på heltid. 

Så selv om jeg er livredd, så vet jeg at kruttet er allerede oppfunnet i denne bransjen, og jeg må bare kopiere det de andre har gjort før meg i snart 40 år siden firmaet jeg jobber for så dagens lys for første gang, og det er helt umulig å feile - tenk på det! Gjør jeg det som kreves i denne jobben så kan jeg ikke feile! 
Denne businessen hadde umulig blitt verdens største produsent, forhandler og distributør av Aloe vera hvis produktene hadde vært tull! Vi har en unik garanti som gir kunden alle pengene tilbake hvis kunden ikke er fornøyd innen 90 dager - 3 måneder på å teste! 

Det største problemet slik jeg ser det er at mennesker tror det er et sjansespill og det er tilfeldig hvem som sitter igjen med de store pengene. Kanskje er de med som forhandlere en måned, eller tre og ser at utbyttet ikke er så stort som de håpet på,  så gir de opp! Og forteller alle sine venner at det er bare tull og fungerer ikke, kanskje til og med de bruker ord som svindel. Men de har glemt en svært vesentlig detalj. Det finnes ingen snarvei til store penger, og det ligger hardt og dedikert arbeid bak - over lang tid! Jeg vet at det ikke blir enkelt, men jeg vet også at med alle frø jeg sår i dag, vil jeg høste godt av senere. Og jeg kan hjelpe deg med det samme. Fra januar står jeg uten fast jobb, og frem til da vil jeg bygge meg en god og solid business. Jeg kommer til å gjøre det uansett, spørsmålet er om du ønsker å bli en del av det? 



Hvis du er på jakt etter raske penger så kan jeg ikke hjelpe deg, men har du noen timer til rådighet gjennom uka, og har tro på at med tiden vil dette bli en god inntektskilde, at du liker å snakke med mennesker og er opptatt av helse og livsstil med en grûnderspire i magen så vil jeg gjerne få kontakt med deg. For jeg kan ikke gjøre dette alene, og for å lykkes må man hjelpe andre, så selv om du velger å bli selvstendig forhandler kan jeg love deg at du aldri vil stå alene.
Jeg sa selv nei i 2 år før jeg turte å se en forretningspresentasjon, og det var først da jeg virkelig så potensialet, og at ingenting var hemmelig. Forever har vært åpen og ærlig fra dag 1 og det var viktig for meg. Produktene er et verktøy til en fremtid jeg ønsker, så jeg griper muligheten med begge armene! Så selv om du umiddelbart tenker at dette ikke er noe for deg, men samtidig har lest hele teksten her, så tenker jeg at innerst inne er det noe i dette som tiltrekker din oppmerksomhet. Kanskje trenger du mer info før du bestemmer deg? Jeg håper jeg hører fra deg!

Stinelervik@gmail.com