25.11.14

Hjemmelagde fiskepinner

Da vi var på sjøen fleipet pappa at vi kanskje fikk fiskepinner på kroken. Tuva så bare rart på han og sa "hva er fiskepinner?" Da kom jeg på at hun aldri har fått servert det! Og siden frossetvarianten er så som så tenkte vi å prøve hjemmelaget fiskepinner, og det med hell.
Her kommer en oppskrift om du også vil prøve

700 g seifillet
Hvetemel
Salt 
Pepper
1-2 egg
Brøsmuler/griljemel
Frityrkoker eller gryte med olje som tåler høy temperatur

Del fisken først i små staver. Pisk sammen ett egg i en skål. Bland mel, salt og pepper i en annen og ha brødsmulene i den tredje skålen. Dupp fiskebitene først i egget, så i melblandingen og deretter i smulene. Frityrstek fiskepinnene noen minutter for en saftig, sprø hjemmelaget variant.

Server med kokt potet, raspet gulrot eller råkostsalat og en god dæsj remulade.
Velbekomme


post signature

24.11.14

Helg ved kysten

Hverdagen slo oss hardt da vi kom tilbake etter noen fine dager i Riga. Det ble først hjemmedag med pjusk Live, så da fredagen kom og arbeidsdagen var ferdig tok pappa med jentene og meg til Hitra. Der bodde vi til jentenes oldemor og oldefar og fikk nyte helgen ved kysten. Man slapper av på en helt annen måte enn å bare ha fri her hjemme.

Kalde dager, men oppholdsvær førte til en liten tur på sjøen og noen mål med seifillet i fryseren. Tuva er ivrig fisker og følger nøye med både når fisken skal ombord i båten og når den skal gjøres opp i ettertid. Faktisk så prøvde vi oss på hjemmelagde fiskepinner av helgens fangst noe som falt veldig i smak til de minste i familien. Stor stas er det når de får høre at de var de som fisket også. Bilder og oppskrift kommer i morgen.

Det er deilig å kunne gi en bit av øya jeg vokste opp på til mine barn også. Opplevelsene, stemningen, lukten - det å oppleve sjø, fjære, "hauuan" og yrende dyreliv. Det å gå fritt mellom husene og vite at det alltid er noen som følger med. 



 

 

 

post signature

20.11.14

Rigatur

God kveld, godtfolk.
Titter innom for å gi et lite livstegn. Vi kom hjem fra Riga i går ettermiddag og jeg har tatt overraskende lite bilder, og de jeg har tatt er det få som egner seg på bloggen ser jeg. Vi var tre par som reiste nedover og kosa oss med god mat og drikke, litt shopping og ingen serverdigheter - faktisk.  Men lattermusklene har virkelig fått kjørt seg og jeg rakk til og med litt spa før hjemreise.

Jeg har hatt hjemmedag med pjusk Live i dag. Skikkelig sofadag, men veldig nødvendig, I morgen setter vi snuten mot Hitra og mer avslapping før julerushet starter.

Her er noen glimt fra turen:













15.11.14

Reisefeber

God lørdag!
Jeg står i skrivende stund på jobb og kjenner suget i magen: på mandag reiser vi til Riga!
Reisefeberen meldte seg plutselig og jeg har begynt så smått å planlegge pakkingen. Det skal bli godt å komme seg litt bort og se andre ting enn hus og jobb. For på den fronten har jeg ikke vært flink siden jeg fikk barn.

Tenker dere forresten på å reise bort for noen dager er Riga absolutt verd en titt. Mamma og jeg var der i august 2008 og hadde herlig sommervarme. Vi bodde i Jurmala (20 min unna sentrum) ved en 3 mil (!!!) lang sandstrand. Om vi skal ha med barn kommer vi til å bo der. Prisene er langt i fra avskrekkelige, og for oss er det billigere å reise til Riga for en helg enn til Oslo. Vi fikk fly, spahotell inkludert frokost for to personer til 2500,- Så verd å ta en titt

Denne gangen skal vi bo i sentrum. Vi får i tillegg med oss nasjonaldagen der nede, så det skal bli gøy å se litt tradisjoner og annen kultur. Er vell få (ingen?) land som feirer slik som oss, men ser for meg mer folkeliv og fyrverkeri på denne dagen. Skal prøve å ta masse bilder fra turen og dele med dere.

Kjenner kriblingene blir bare større nå. Ha en fin lørdag, da!
post signature

12.11.14

Start dagen med noe som er bra for magen

Hei igjen! Plutselig var vi halvveis i denne uka og Riga turen vår nærmer seg med stormskritt. Jeg klarer nesten ikke å vente til tre hele dager fri sammen med kjæresten uten å tenke på noe annet (bortsett fra å savne barna som er i gode hender til mormor, så klart) Glemme alt med jobb, klokken og husarbeid som skulle blitt gjort. Man trenger å lade batteriene i blant.


Uansett, vi fikk tilsendt et par bokser med biola sist uke for å teste disse. Verken jeg eller jentene drikker særlig mye kumelk, men om man først skal ta seg et glass gjør det godt med biola. Syrnet melk er dessuten bedre for magen da den inneholder gode melkesyrebakterier som finnes naturlig i magen. Her er noen fakta du kanskje ikke visste om Biola: 


Visste du forresten at 1/3 nordmenn har en eller annen form for mageproblemer?

Det er et skremmende høyt tall synes jeg, men det gir mening. Vi spiser mye "rar" mat som kroppen ikke er vant til å fordøye så kanskje et glass biola kan hjelpe deg litt på vei?

Husk: Er ikke magen god er heller ikke dagen god.
Hvilken er din biolafavoritt?
Min er bringebær









08.11.14

Dåpskake til Siv Emilie

Hei og god lørdagsmorgen.
Titter kjapt innom før jeg må kaste meg i dusjen jeg skal ha med eldstejenta på jobb et par timer i dag og da gjelder det å ha god tid uten alt for mye stress.

Tenkte å vise dere den nyeste kaken jeg har laget til ei lita jente som skal døpes i morgen. Håper den faller i smak.

Ha en riktig god lørdag
















06.11.14

Mitt løfte til deg: jeg gir aldri opp!

Har du kjent på følelsen av å bli misforstått? At andre ikke helt skjønner hvor du vil, hva du mener eller kanskje synes du er litt rar eller krevende? Det er ikke en god følelse i det hele tatt, og jeg tror jenta mi opplever det litt for ofte.

Tenk deg at alle følelser er skrudd på maks hele tiden. At alle lyder høres ut som roping, og en søm i strømpebuksa som ligger feil på foten føles som en stor stein i skoen. Når andres aktivitet eller uroligheter går utover din indre ro og konsentrasjon. Når man prøver å forklare, men ordene strekker ikke til, og hvis de andre prøver å hjelpe deg med å fullføre setningen blir det bare verre. Ordene stokker seg og hjernen jobber på høygir. Man blir ikke forstått. Da er det lett å miste kontroll

Utad kan det se ut som en konsentrert unge som plutselig mister besinnelsen og begynner å slå uten grunn. Men inne i den lille kroppen har det skjedd så mye. Det har bygget seg opp over tid og vet man ikke hvordan man skal sette ord på det blir det enda vanskeligere å få andre til å forstå. Man blir lett stemplet som et barn med adferdsvansker, men igrunn er man egentlig bare misforstått.

For seks måneder siden visste jeg ikke hva høysensitivitet var og hvordan det var å leve med det.
Som mamma har dette vært en stor læringskurve fra å se på mye av dette som bagateller, til å virkelig forstå at dette eksisterer i den lille kroppen. Det har vært vanskelig og krevende å forstå, men så utrolig mye bedre vi har fått det bare ved å blimer bevisste rundt dette. Hun raser ikke en hel dag for å straffe meg. Heller ikke for å få viljen sin, men det er det eneste kommunikasjonsmiddelet kroppen klarer å signalisere når man ikke blir forstått.

Vi hadde prøvd alt! Belønningssystemer, ta fra leker når hun ikke hørte etter, timeout på trappa, bli "jaget" inn på rommet og bli lagt uten smokk når hun fortsatt brukte det. Ting ble ikke bedre.
2 minutter etter endt time-out på trappa var "helvette" igang igjen. Til og med verre enn første gang. Så hva gjør man da når alle "trussler"ikke virker inn? Når man ikke får respons på noen av beskjedene man gir og får et slag i trynet om man bøyer seg ned for å snakke og forklare.Det er lett å miste både besinnelsen og motet. Sistnevnte har jeg mistet for mange ganger!
Det har vært frustrerende kvelder etter leggetid, tårer og irritasjon, sinne og maktesløshet, men jeg har alltid funnet trøst at "en dag" går det over.

Og det gjør det. Da jeg leste min første bok om tema var det som et lys fra himmelen. Jeg har endret så utrolig mye med meg selv, hvordan jeg gir beskjeder, hvordan jeg gir henne belønning og til og med hvordan andre forholder seg til henne. Heldigvis har vi fått forståelse og hjelp fra barnehagen. Der har hun kjente, trygge omsorgpersoner som ser når den lille kroppen får nok, og tar henne ut av situasjonen før hun mister kontroll, som får ekstra tid bort fra gruppen for å spille spill eller lese en bok. Barnehagesituasjonen er fortsatt vanskelig da hun helst skulle hatt en voksen sammen med seg hele tiden, men da må man ha krav på det og kvalifisere seg i en rekke systemer og skjemaer.

Da vi var på foreldresamtale med lillesøster var det bare skryt å få. Hun leker godt med alle og er aldri i konflikter og snill mot alle. Godt likt av både voksne og barn på avdelingen. Avslutningen på foreldresamtalen sluttet slik:  "godt å ha en foreldresamtale der alt er bare positivt? Vi vet jo hvordan storesøster er"
Er det slik at de som ikke kjenner henne ser på henne som et vanskeligstilt barn? Selv om det sikkert var sagt i beste mening kjente jeg det stakk i mammahjertet. Ja, det er mer å ta tak i, men det er ikke mindre hyggelig å være mamma til ei som trenger det litt annerledes enn ei som smiler og er med på alt. Jeg var på ingen måte mer stolt eller fornøyd etter en samtale der alt er problemfritt. Jeg blir stolt og glad når jeg ser jentene mine trives i barnehagen og møter folk som forstår de. Ikke på bakgrunn av hvor lite "krevende" de er.

Vi har mye å lære. Veien er lang og inntil hun klarer å kjenne egne begrensninger, trekke seg ut av situasjoner der hun mister kontroll må jeg som mamma lære henne,meg selv og alle rundt oss hvordan vi på best mulig måte kan samarbeide for at dette skal gå på skinner. Hun har sagt selv de gangene en "ukjent" er med henne på tur i barnehagen at hun bare får kjeft. Og det er sikkert lett å ty til slike midler om man ikke forstår henne - tiden renner ut og det virker ikke på henne i det hele tatt at hun er klar til å bryte opp for åbli med tilbake til barnehagen. Vi har hatt flere fallgruver allerede. Men vi lærer mens vi går og intensiverer det hele fram mot skolestart og nye utfordringer

Vi er langt i fra mål, men jeg føler vi er på riktig vei.
En ting skal jeg love deg, lille venn: jeg gir aldri opp!

post signature

05.11.14

Perfekt italiensk pizza med Pizzadragon

Jeg fikk en hyggelig mail for en stund siden om vi var interessert i å teste OBH Nordicas nyhet: Pizzadragon. Pizzaelskere, som vi er var vi ikke vanskelige å be, og kort tid etter sto den på kjøkkenbenken vår. 

Vi prøvde den for første gang på kjærestens bursdag og en ny runde med pizzatirsdag i går.
En av fordelene med Pizza dragon som småbarnsforeldre er at barna enkelt kan lage sin egen deig og fylle med det de måtte ønske. Pizzadragon er utstyrt med timer og man kan selv velge hvor varmt man stiller inn ovnen. Veldig brukervennlig og den har fått plass i skapet sammen med kaserollenen når den ikke er i bruk.

Vi bruker standard oppskrift på pizzabunn, noe som holder til to store runde, eller tre-fire små.
  
 

Pizzabunn:
7dl hvetemel
1 pk tørrgjær
3,5 dl lunket vann
salt/krydder
olje

Bland alle ingrediensene i en kjøkkenmaskin til en smidig deig. Trekk plast over bollen og la den heve til dobbel størrelse (Jeg lar de ofte heve 1-1 1/2 t)
Del deigen i to like deler og kjevle ut en runding som passer til trespartelen som er med pizzaovnen. Bruk mel under og fyll pizzaen med det du måtte ønske. Husk å ikke ha på for mye fyll da varmeelementene i toppen av Pizza Dragon ikke skal komme i kontakt med fyllet.

Vi brukte hakket tomat. revet ost, tomat, pinnjekjerner og spekeskinke. 
Bruk trespartelen til å flytte pizzaen over på stenen og stek i 15-20 min. Følg med så den ikke blir brent. Her slipper man å smøre stein eller bruke bakepapir da den skal stekes direkte på varmen.
Toppes med ruccola etter steking


Mulighetene er mange og du kan enkelt sette sammen din favorittpizza med perfekt stekeresultat!
Kanskje dette kan være en flott julegave til noen du kjenner? 
Jeg vet iallefall at vi kommer til å bruke vår masse i tiden fremover
 

30.10.14

Du er så flink!

"Du er så flink" -sier du det mange ganger i løpet avdagen til dine barn? Hvis du gjør det- slutt!
Alle barn (voksne og, forden saks skyld) trenger ros, men "flink"i seg selv er ikke et bra ord. Heller ikke snill, dyktig eller å si: så bra!
 
Jeg er veldig opptatt av ros til mine barn. Gjør de noe jeg liker og viser en adferd jeg vil se mer av skal de få både ros og skryt for å fortsette med det, men av den spesifikke typen.
Se så flink du var til å rydde opp alle lekene dine! fremfor å si "så flink du er" da vet barnet at du synes den er flink fordi den har ryddet rommet - ikke fordi mammaer i godt humør i dag eller noe.
 
Det er så lett i en travel hverdag å stå å lage middag mens barna sitter å tegner.
5 åringen vil mer enn gjerne vise frem det nye huset hun har tegnet med vinduer som har gardiner og en dør med hjertekrans, slik som vi har hjemme. Noen ganger kan jeg ta meg selv i å gløtte bort på bordet og si "så bra" før jeg er like fokusert på middagslaging igjen. 

Det som ofte skjer er at barna mister interesse for det de gjør, og plutselig har jeg to barn hengende i hver fot som gjør alt for å få litt oppmerksomhet fra den travle mamman. 
Setter man av 1 minutt kanskje 2-3 ganger under middagslagingen for å fysisk gå bort til bordet, studere tengningen og rose både former, fargevalg og kvaliteten får du et barn som blomster og som nesten ikke har tid til å pakke bort når middagen er klar.
 
Det å gi direkte ros kan avverge så utrolig mange situasjoner der man fort kommer i konflikt med barna i hverdagen. Bruk det i butikken,ved stell, når barna ser tv, tegner, maler, leker med venner etc.'
Vi har brukt det mye i forhold til samarbeid og lek sammen blant jentene og i starten er det litt rart å være så detaljert:"Så flinke dere er til å leke sammen! Jeg ser at begge har det bra" "Flott at dere deler med hverandre, da slipper man å krangle" "Oji, så høyt du gapet i kveld - nå blir tennene skikkelig rene!"
"Klarer du å bøye hode ditt sååå langt bak? så bra - da får vi skylt ut all sjampoen uten å få såpevann i øynene. Flink til å vente på tur, and so on.
Et tips om du vil prøve eller bli enda mer bevisst er å overdrive. Vær kjempepositiv og ros god oppførsel
 
Tenker du ofte over hvordan du gir ros til barna?





post signature

28.10.14

Julegaveønsker

Det er i underkant av to måneder igjen til julaften og man må begynne å tenke på julegaver man skal gi, men også hva man skal ønske seg selv. Jeg tenker hvert år at jeg skal bli flinkere til å hande jevnt gjennom hele året, og iallefall starte i oktober/november - men jeg lærer aldri! Jeg vet hvem jeg skal kjøpe til, men ikke hva.

Her kommer iallefall min ønskeliste: 
Enten for å gi deg tips eller inspirasjon hvis du ikke helt vet selv hva du ønsker deg iår. 


Det er mange materielle ting på lista i år. 
Vi har i grunn det aller meste, så penger eller gavekort til oppussing er veldig greit å få. Vi er i mål med ett soverom allerede, men mangler Lives rom, vårt soverom, vaskerom, bad og gang før vi er i mål i første omgang. 



post signature

26.10.14

Å si unnskyld til barna

Først vil jeg si tusen takk for alle gode og varmende ord på innlegget jeg la ut fredagskveld.
Det er godt med all den støtte og bekreftelsen på at jeg ikke er alene, og på en rar måte så er det godt å vite at vi er flere som er i samme båt. Det er visst normalt og miste litt kontroll i småbarnsperioden. Så takk til deg som tok deg tid til å gi meg en liten kommentar og klemmene over nett.

En ting som er veldig viktig for meg etter slike konflikter i heimen er det å ta seg tid til å si unnskyld, forklare hvordan og snakke om hvordan ting kunne blitt gjort annerledes. Vi har snakket litt om det -jeg har forklart hvorfor jeg ble sint å måtte gå, og eldste har forklart hva hun kjente på. Vi ble enige om at det ingen var en fin avsluttning på dagen, og at vi skal være annerledes fremover. Vi har blitt kjent med våre svake sider og skal på best måte unngå det i tiden fremover. (iallefall en stund) 

Har du tenkt over hvor viktig et "unnskyld" kan være?
Jeg mener ikke vi skal si det for absolutt alle små konflikter som er i en hektisk hverdag, men alle fortjener en rettferdig behandling og har man som voksen gjort en feil så innrømmer man det. På den måten viser man barnet respekt og viser at alle kan ta feil iblant. Siden eldstejenta er en overtenker (høysensitiv) så trenger hun grundig forklaring og alle kortene må på bordet slik at det slipper å gå utover hennes selvfølelse. Og et unnskyld må komme fra hjertet, vi trenger ro og tid til spørsmål hvis det skal være noen. Det er heller ikke vits å snakke ut om alt som skjedde hvis barnet ikke vil - da blir det bare masete.

Vi hadde nye små konflikter i går. Men med gårsdagen ferskt i minne hos alle parter brukte vi den som en mal på hvordan det kunne bli - sa "husker dere hvordan gårsdagen var?" Og jeg bruker alltid å si at vi har to valg. Vi kan samarbeide med hverandre å få en fin dag, eller sette oss på bakbeina og bli uvenner, da blir ikke dagen særlig trivelig. Det virker som de forstår, og etter en god dose friskluft ble lørdagen ganske så grei.  Jeg er ved godt mot for dagen i dag og tror vi skal få en fin avsluttning på denne uka.
Slike utbrudd er kanskje sunt av og til. Vi er bare mennesker som har et stort spekter av følelser, og det kan bli formye av alt. Har du for eksempel forsøkt å forklart et barn at du gråter fordi du er glad? Vi skal være åpen om følelser og lære hverandre å kjenne. Hvis slike utbrudd, roping eller slamring av dører skjer hver dag fra foreldrene tror jeg det er litt sunt å vise at man kan få nok. ¨

Er du flink til å si unnskyld til dine barn?
post signature

24.10.14

Koselig, eller hva?









Gjett hva? Bildene lyver! Her er det slett ikke koselig...

Jeg har akkurat meldt pass i kveldstellet da begge jentene slo seg vrang, og jeg måtte ta meg en pause for å ikke miste besinnelsen helt. Jeg skal faktisk være så ærlig å innrømme at jeg faktisk gikk over streken i kveld - mistet litt kontroll. Ropte beskjedene som skulle gies og ble sint da de ikke ville høre. Etter å gitt samme beskjed gjentatte ganger til ungene som var mer vill enn gale apekatter sa kroppen stopp. Til slutt ble hun eldste bare "jaget" inn på rommet uten tannpuss (tannkosten fikk jeg slengt i fjeset da tannpuss skulle utføres) og mor hadde fått nok.

Jeg bruker å kose meg med jentene rett før sengetid. Tiden på badet er så som så, men vi kommer alltid i mål med stell og tannpuss før nattasanger, historier og "pjusking" i sengen før natta kommer. Det er kvalitetstid og vi snakker mye om dagen som har vært, forventninger til morgendagen helt uforstyrret.
Slik ble det ikke i kveld.

Jeg hadde brukt opp alle kreftene på ettermiddagen med å gi beskjeder som ikke ble hørt, og jeg blir smått stresset/irritert over at ting jeg har ønsket å gjøre (f.eks rydde ferdig boden/ vaske til helgen) ikke blir gjort da jeg bruker opp alt jeg har på å rydde på plass de samme tingene 20 ganger på få timer, samt å leke med barna. Det å aldri komme i mål tærer på, og jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg nå sitter i sofakroken, barna sover og huset er nyvasket, men det er ganske langt fra sannheten

Kjøkkengulvet er dekt av søppelposer som skulle vært bært ut for et par dager siden, jeg kjenner fortsatt hjerte hamre og jeg har ikke fått sagt skikkelig god natt til noen av jentene. Den dårlige samvittigheten kommer nå som jeg har fått roet meg litt. Jeg vet hva jeg kunne gjort annerledes for at det ikke skulle ha blitt sånn, jeg vet hvorfor de ikke ville høre og at jeg ikke var rolig nok og klar med beskjedene mine. Jeg vet alt dette, og det er en kjip følelse. Samtidig føler jeg meg så motløs når jeg står midt oppi det. Hvorfor kunne jeg ikke bare skjerpet meg i ti minutter til så hadde vi hatt en fin avsluttning på dagen?

Tror jeg skal opp på soverommene deres å si skikkelig god natt, unnskylde min dårlige oppførsel og forklare at mamma er sliten. Jeg skal også nyte denne kvelden for i morgen blir jeg alene med begge to, og da trenger de en tålmodig og opplagt mamma slik at hele morgendagen ikke blir som denne kvelden,

Et lite hjertesukk fra en sliten mamma en fredagskveld