12.03.2011

Et samfunn for alle?

Etter å ha sett på fredagens Skavland der en av gjestene var Sir Ken Robinson har jeg gjort meg noen tanker rundt hans felt.  Robinson har spesialisert seg på skole og kreativitet og jobbet for regjeringer og statsledere verden over. Han mener at skolen og dets system dreper noe av den kreativiteten vi mennesker er skapt med. Og grunnen til det, er måten vi utdanner barna på! Svært få voksne ser på seg selv som kreative, mens alle barn gjør det. Vi mister den kreative delen i oss et sted på veien.

Et av eksemplene han kom med viser hvordan barn har stor tillit til sin egen fantasi:
Det var ei jente som skulle tegne på skolen. Hun var ikke spesielt interessert i andre fag, men da de en sjelden gang hadde tegnetime ble hun helt oppslukt av sitt eget arbeid.
Læreren ble nysgjerrig og spurte hva jenta tegnet. "Jeg tegner et bilde av Gud" sa hun. Læreren svarte at ingen visste egentlig hvordan Gud egentlig så ut.  Jenta svarte "Det får de vite om et øyeblikk"

Jeg blir veldig engasjert når jeg hører om dette og er så absolutt enig i det Robinson sier her. Ikke bare skolesystemet som blir for standarisert, men også samfunnet generelt har blitt litt for A4.
Gjør man alt riktig på skolen vil man også få en god jobb resten av livet. Man har utviklet et system som alle skal passe inn i og faller man utenom blir det tungt å komme seg på beina igjen 

Dette tenkte jeg over allerede i da jeg gikk på skolen.
Læreplanen var klar. Timene var oppført på timeplanen og vi hadde haugvis med stoff vi skulle igjennom før våren samme år. Mange elever i samme klasse med forskjellige måter vi lærte best på.
 Det spilte ingen rolle - vi skulle gjennom det samme stoffet på samme undervisningsmetode og ville tilslutt bli vurdert  i form av et tall!
Et tall beskriver ikke så mye akkurat hva man er god i. Får man 4 i engelsk, så sier ikke det hvilke sterke sider man hadde i faget, hva man var flink i eller hva man burde øve mer på. Det er bare et tall. En skala.
6 muligheter.

Det er forskjell på folk!
Man skal ikke lengre ut en søsken for å se den forskjellen. Ta for eksempel meg og min bror. Jeg har alltid vært den skoleflinke, han har vært den kreative. Jeg gikk veien som mange andre og ble hjelpepleier, han fulgte interessen og utdannet seg innen media. Interesse spilte ingen rolle på barne- og ungdomsskolen. Vi skulle passe inn i det samme mønsteret. På skolen skal man lære slik som politikere synes vi skal lære. Tavleundervisning. Gruppearbeid. Prosjekter. Skuespill.
 Han er mer fremgangsrik enn meg i dag tross alt jeg kanskje passet bedre inn i det standard skolesystemet - pliktoppfyllende og engasjert.

"Læring og undervisning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med og i eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang."
Utdrag fra den generelle læreplanen (2005).

 
I TvNorgeserien "Blanke Ark" fikk vi se èn lærer gå inn til åtte niendeklassinger som hang litt etter i fagene norsk og matte. Bare med enkle grep på metoder av undervisning fikk de bedre selvtillit og høyere poengscore på de fagene de slet litt med tidliger. De passet rett og slett ikke inn i den standard undervisningen
Det er vel på grensen til umulig å finne en undervisning som er best for alle sammen.
Man ville trengt minst en lærer pr elev og masse tilrettelegging og kartlegging av behov. Men jeg vil helt klart påstå at det er forbedringspotensialet i den norske skolen.
Samtidig jeg er utrolig glad for at vi har mulighet til det skolesystemet vi har og taknemlig for at jeg har fått 13 år på skole gratis og mulighet til å vidreutdanne meg, jeg bare ser forbedringspotensialet også.

I samfunnet er det også en oppskrift på hvordan man helst skal være - suksessfull og fremgangsrik.
 Man skal mestre en travel hverdag med familie, venner, jobb, økonomi, bil, handling, fritidsaktiviteter og husarbeid.  Utad skal alt virke perfekt og siden vi bor i verdens rikeste land skal vi helst ikke klage over noe.
Skolesystemet ødelegger ikke bare kreativiteten, men også andre muligheter man har for å gå sine egne veier etter endt skolegang. Man blir formet gjennom flere år til man passer standarden og skal ut i arbeidslivet.
For en dag kunne jeg tenkt meg å reist 100 år tilbake i tid, sett hvordan de hadde det da. Livet på gården, dyrke sin egen mat, jobbe sammen med familien. Sett hvilket syn man hadde på samfunnet da.
 Misforstå meg rett-  jeg tror ikke alt var bedre da heller, men det hadde vært gøy å se hvordan det var på den tiden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag