11.03.2012

Mammarollen

I dag har jeg valgt og re poste et innlegg fra mars-10.
Da var Tuva 9 mnd og jeg hadde noen måneders erfaring i mammarollen
Mange av tankene jeg hadde den gangen rundt det å være mamma har jeg fortsatt. Kanskje enda mer også nå når jeg skal bli tobarnsmor!

Her kommer det:
Noen stikkord om mammarollen

"Tuva blir snart 9 mnd som også betyr at jeg har hatt tittelen "mamma" i trekvart år!
Synes det er kjemperar tanke at JEG er mamma. Å være mamma er liksom noe for "voksne" mens jeg i en alder av 22 år føler meg ikke voksen. Iallefall ikke på samme måte som det jeg forventet det skulle være.

En ting er iallefall sikkert, og det er at tiden går fort!
 Tuva har snart vært like lenge utenfor magen, som inni.
Tiden frem til nå har rast av gårdet, men samtidig kjennes det ut som jeg har kjent min datter lenge og hatt henne sammen med meg hele livet. Hun glir liksom så godt inn i livet mitt, og er den største delen av hele meg.
Meg i en alder av 5 år ca. Veldig opptatt av dukker og barbiedukker

 Som lita jente drømte jeg ofte om hvordan det ville være å få egne barn. Brukte puter og ballonger som gravidmager, barbiedukkene fikk babyer titt og ofte, og dukkene var mine babyer. På en rar måte gleder man seg til å bli mamma allerede fra man er veldig ung. Allerede i barnehagealder lekte vi "Mor-far og barn"  så kan vel si at forventningene til hvordan det ville bli startet tidlig.

Da tenårene meldte sin ankomst kom også flere bekymringer med på kjøpet.
Tanken og forventningene lå fortsatt i bakhodet, og husker jeg lurte på om jeg var i stand til å få barn, om jeg kom til å oppleve gleden med egne barn. Dette var ikke noe jeg tenke på daglig, men av og til. Det er jo et faktum det at ikke alle kan få barn.

Da jeg fant ut at jeg var gravid kom nok alle følelsene på en gang.
Glede og frykt var nok de to som var mest dominante. Livet ble totalt snudd opp ned bare på noen minutter. Tusen ting svirret rundt i hodet og gjorde at jeg ble helt lamslått. Skulle jeg bli mamma NÅ?
Må innrømme at det tok en stund for å bli vant tanken. Egentlig følte jeg meg ikke annerledes nå enn for noen uker siden, kanskje det bare tull. Men etterhvert som dagene og ukene gikk, vokste også frykten for at det skulle skje noe med den lille i magen.
For meg startet mammarollen allerede den dagen.
Tuva i magen
Jeg hadde fått et nytt ansvar, og babyens fremtid lå i mine hender. 

Tiden som gravid var virkelig fantastisk!
Mot slutten begynte det å bli litt tyngre, jeg var spent og den "gru/gleder-seg" følelsen var kommet tilbake. Var jeg klar for dette? Hvordan blir den nye hverdagen?

Det jeg kanskje var aller mest spent på under hele svangerskapet var hvordan fødselen ville bli. Hvordan smertene kjentes ut og hvordan det ihele tatt foregår.  Hadde lest så og si alle fødselshistoriene jeg kom over så følte meg litt forbered - trodde jeg!

8 dager over termin kom jenta i rekordfart!
Ble min egen jordmor på badet!
Det hadde jeg aldri i min villeste fantasi forestilt meg.
-
Smertene var langt over min smertegrense, og er UMULIG å forestille seg -selv i ettertid! Hadde jeg hatt en pistol i hånda, hadde jeg ikke nølt med å brukt den heller! Men da hun var ute var jeg så utrolig lettet! "lille" meg hadde født en velskapt lita jente, helt alene! Følelsen av å få den lille bylten inntil kroppen var ubeskrivelig.
 Nå startet virkelig eventyret

-Dagene, ukene og månedene som mamma har vært utrolig lærerike. Både på godt og vondt. Man får testet nye grenser på seg selv og kan ikke dytte under en stol at det er en veldig krevende jobb til tider.
Jobben varer hele døgnet og egne behov kommer i andre, og kanskje tredje rekke. Med andre ord er det virkelig en fulltidsjobb. Hadde aldri i mitt liv forestilt meg hvordan dette skulle bli. Jeg har fått en ny hverdag og en ny sjef i huset.
Mammaen og Tuva 7 mnd

Det er også ting som man tok for gitt tidligere som man kan savne til tider nå.
Jeg tenker på jentekvelder, besøk av venner, filmkvelder og lignende. Nå må ting vurderes ekstra godt. Man kan ikke sitte oppe på en fredagskveld å se film til langt på natt lengre, når man vet at noen krever noe av deg kl 06.00 neste morgen. Besøk til famile må tilpasses den lilles døgnrytme, man kan ikke bare pakke sekken å bli med på tur, eller ta en impulstur med noen venner. Alt må planlegges og struktureres etter den lille.

 Jeg tror det er mye skjult arbeid i mammarollen som man kanskje ikke innser før man står midt opp i det. Jeg har også følt at det er sårt noen ganger om andre ikke forstår det ansvaret man har fått som forelder. Jeg var ikke klar til å dra ut på byen da Tuva var 2 mnd. Langt i fra! Men alikevell kunne jeg føle på at jeg sviktet andre for å ikke bli med også siden "hun tar jo flaske!".
Mammarollen har vist nye sider av meg selv og jeg har vokst mye på de månedene jeg har vært mamma."

Hva tenkte du om morsrollen før barna ble født?
Har du fått noen store overraskelser

PS: siden dette innlegget har vært postet tidligere har de gamle kommentarene blitt med denne gangen også

10 kommentarer:

  1. Kjenner meg veldig, veldig igjen! Kjempebra skrevet, Stine :)

    SvarSlett
  2. Det var nydelig skrevet Stine :)

    Trur alle mødre kjenner seg veldig igjen i det du skriver her!! <3

    SvarSlett
  3. Utrolig flott skrevet Stine,likte jeg kjempe godt!
    Dette må alle unge mødre lese,for alt stemmer ;)

    Fødte du helt alene hjemme?? OJ!! Så flink og sterk du var da :) Var nok en ganske så annerledes opplevelse det ja. . .

    SvarSlett
  4. Det var fint skrevet. Kjenner meg godt igjen :)

    SvarSlett
  5. Takk dere=)
    Godt at det er flere som drar kjensel på de samme følelsene. Tror nok de aller fleste har kjent på det.

    Linn: Ja, fødselen ble hjemme på badet:P Ikke akkurat planlagt. De på sykehuset var også veldig overrasket og beklaget mye at vi ble sendt hjem :P

    SvarSlett
  6. Så flott skrevet vennen :) Flink du er. Kjenner meg igjen i mye her ja :)

    SvarSlett
  7. Nydelig skrevet!

    Men du, på BADET? ALENE?
    For en opplevelse!! Jeg kjente hjertet mitt kvapp til da jeg leste det! Har du skrevet en fødselshistorie?

    God påske! Klem fra Marlen :-)

    SvarSlett
  8. Ja, ble det gitt :P
    Skrev fødselshistorie da jeg hadde låst blogg, men tok den bort da jeg åpnet den igjen :P Har den fortsatt da om du vil lese kortversonen :P hehe

    SvarSlett
  9. Ja, la oss lese den kortversjonen. Nå ble jeg også veldig nysgjerrig! :)

    du har så fin blogg <3 god påske til deg og prinsessa di!

    SvarSlett
  10. SV: :) Drikkes mer kaffe når jeg ikke er gravid. Men nå har jeg tatt meg selv i nakken, å kjenner at maks to enheter er nok til dagen. Noen gang er en kopp nok =) Håper du har hatt en fin helg.

    Kjekt innlegg. Kjenner meg godt igjen. =) Fine bilder. Nyydelig gravidbilde.

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag