En uke etter termindato var jeg på overtidskontroll ved St.Olavs i Trondheim. Dro dit med åpent sinn, for ville ikke bestemme meg for noe før jeg hadde snakket med fagfolk. (Man får tilbud om igangsettelse etter en uke over).
Etter ctg-registrering, ultralydundersøkelse og legesjekk, ble det slått fast at alt var modent (2 cm) og at ting ville skje av seg selv innen få dager.
Natten kom og jeg prøvde å sove, men synes takene i magen var såpass vonde at ingenting hjalp. Tok tiden på de nå også, og hadde 3 rier på 7 min og de varte ca 1 min, så jeg ringte sykehuset og fikk beskjed om å komme nedover.
Jordmoren der ville ikke ta ny ctg-registrering (vet ikke hvorfor), målte bare fosterlyd under ei rie, og sa at alt var som det skulle være, men at jeg fortsatt hadde 2 cm åpning, så i følge “tommelfingerregelen” ville det ta 3 timer før jeg kunne regnes med å være i fødsel (altså fra 4 cm).
Fikk tilbud om å bli igjen og gå i gangene for å se om riene tok seg opp, eller som hun sa: “dra hjem, få deg litt mat, en dusj og prøve å slappe av”
Selvsagt valgte jeg å dra hjem, for det hørtes jo himmelsk ut, men slik ble det ikke akkurat.Vel hjemme klarte jeg ikke å spise noe særlig, og det var iallefall ikke godt å ligge!
Fikk overtalt pappaen til å sove, for jeg mente at det var viktigere for han å være mer uthvilt til fødselen enn å holde meg med selskap under riene, så slik ble det.
Jeg vekslet mellom å løpe rundt i leiligheten, ligge på sofaen med en søkkvåt håndduk for å avkjøle meg litt mellom slagene. Synes ikke riene tok seg opp noe særlig før i halv 6 tiden da vannet gikk. DA smalt det, og riene ble veldig intense. Men ville ikke ha enda en bomtur til sykehuset, for som de sa ville det ta laaang tid, så jeg forberedet meg på at det ville bli værre, så var ingenting å klage for enda!
Minuttene gikk, og riene sto på som verst! Så kom plutselig pressriene! Skjønte vell ikke helt hva som skjedde før hodet kom, men da var det ingen vei tilbake! Prøvde å rope på pappaen men det var ikke så enkelt… Så fokuserte heller bare på å få ut babyen slik at hun var trygg iallefall.
Tok rundt hodet på babyen og dro hun ut mens jeg presset på, ville jo ikke at hun skulle komme i do! Husker bare jeg hadde den første pressria, men hadde sikkert under hele fødselen vil jeg tro. Hun hadde navlestrengen rundt hodet gråt ikke. Hadde sett mange fødsler tidligere og sett at de kan suge ut fostervann fra nese/munn, så det gjorde jeg. Da kom gråten også!
 |
| Helt fersk |
Satt i sjokk en stund før jeg måtte inn og vekke den nybakte pappaen, åpner døren til soverommet og sier “Hun har kommet” før jeg går like fort ut igjen.
Han våkner opp til den scenen, men han tok på seg å ringe føden og ambulanse og de kom på 10 minutter. Pappaen fikk klipt navlestrengen hjemme før vi dro nedover på føde/barsel igjen.
(Et tegn på at jeg var lettere i sjokk: Rett før vi skulle dra med ambulansen sprang jeg inn på badet å hentet brunkrem og perleøredobber, fikk ikke akkurat bruk for det, men tenkte der og da at det sikkert var lurt – Mobil og kamera ble lagt igjen hjemme)
Skal si de var lange i maska da jeg ble trillet inn med babyen i armene! Møtte jo de samme folkene som var der på natta, så de så på oss med store øyne og sa ” Det er ikke mulig” Men joda! Jenta vår kom i rekordfart. Det var så fullt inne på den fødestua og alle ville vite hvordan dette skjedde. Der og da husket jeg ingenting, men etter noen dager begynte bitene å falle på plass.
Kunne egentlig ikke hatt en bedre fødsel, godt å tenke på at pappaen og jeg var de aller første som så henne og fikk holde henne.
Tenker fortsatt mye på det som skjedde i ettertid og hva om noe hadde gått galt! Hadde tenkt mye på fødsel på forhånd, og sett for meg mange fødselsscener, men aldri denne!
Ble ikke noen form for smertelindring her, men det gikk over all forventning. Gruer meg ikke til neste fødsel heller =) Tror det er smerter som er langt over vår grense til å tåle, men man kommer seg gjennom det og glemmer tvert babyen er ute!
Ta ting som det kommer og hør på råd fra de på sykehuset =) Men fremfor alt – Stol på hva kroppen sier! Hadde jeg gjort det hadde det nok blitt sykehusfødsel her også!
SPØRSMÅL OG SVAR FRA DERE LESERE
Mona
- Men det at du faktisk fødte på badegulvet ditt?
Hvordan skjedde det?
Gikk det så fort?
Og mens typen din sov?
Rakk du ikke vekke han heller?
Satt faktisk på do da jeg fødte. God hjelp fra tyngdekraften
Grunnen til at det ble slik er vanskelig å si. Svikt fra mange hold kanske! Var på sykehuse på natta, men ble rådet å dra hjem for det var enda "mange timer igjen" til fødsel som de sa. De målte heller ikke ctg, og det har jeg i ettertid lurt på hvorfor. Kanskje situasjonen hadde vært annerledes. Siden jeg var førstegangs og det gikk veldig fort når det først skjedde holdt jeg meg hjemme siden det var gått så få timer. Ville ikke ha en ny bomtur til sykehuset, og trodde hele tiden alt ville bli verre. Vanskelig som førstegangs for man har ingenting å sammenligne med. Men hadde jeg hørt på kroppen min ville det nok blitt sykehusfødsel her også.
Da vi var på sykehuset både på dagen og natta var det 2 cm åpning, etter 3 timer etter siste sykehusbesøk var tulla ute, så -Ja, det gikk veldig fort.
Overtalte pappaen til å sove for jeg mente det var viktigere at han var våken til fødsel enn å holde meg med selskap under riene. Så ja, han sov. Trodde ikke at det skulle gå så fort, så derfor tenkte jeg ikke på å vekke han heller. Var som noe smalt oppe i hodet, for tror ikke jeg var klar over hvor jeg var og hva som skjedde da jeg stod midt oppi det.
Siri:
Jeg lurer på hva du gjorde og tenkte da du fikk pressrier! Bare dro du ned trusa og pressa liksom? Hehe, sorry spørsmålet. Og hva gjorde du etterpå?! Tok du med deg Tuva på armen og vekte pappaen? Jeg var så svimmel og sliten at jeg klarte ikke å gå selv like etter fødselen..
Kroppen tok over styringa til slutt og pressa helt automatisk. Hadde ikke sjans i havet til å ikke presse heller. Helt rart det følelsen som kom da. Var vel kanskje da det hele gikk opp for meg også, men da var det forsent å gjøre noe annet enn å få henne trygt ut.
Måtte vekke pappaen å fortelle nyheten :P Tror jeg satt sammen med henne litt på badet alene først, men vet ikke hvor lenge. Hadde henne på armen ja, da jeg åpna døra til romme og sa "nå har hun kommet" haha, i sjokk begge to!
Ja, gikk inn til rommet, tok en dusj og pakket ned det siste i sykehusbaggen etter hun ble født. Gikk også ut til ambulansen selv. Rakk ikke å tenke på smerter i det hele tatt. Dessuten var de smertene etter fødsel ingenting i forhold til riene, så det gikk bra ja! Først da jeg skulle gå av bården og i sykehussengen at jeg ble litt svimmel og det var tyngre å stå.
Marlen:
Jeg lurer på på litt det samme som de over her. Hva gjorde du etter at hun hadde kommet ut? Var du ikke liiivredd? Kom morkaken før ambulansen kom, og Jooo HVA SA PAPPAEN. Han må jo ha blitt vettskremt.
Etter hun ble født vekte jeg pappaen, fødte morkaka, tok en dusj og pakket ned det siste til baggen. Tror også jeg vaska litt over badegulvet, for det så ikke ut :P Lettere i sjokk!
Redsel rakk jeg ikke å tenke på engang. Alt gikk i ett og sjokket tok kontroll over hele situsasjonen. Er i ettertid redselen har kommet. Hva om ditt eller datt hadde skjedd, hvordan utfallet ville vært da og da. Men går ikke an å tenke slikt egentlig. Men jeg tenker veldig ofte på fødselen i hverdagen også.
Husker ikke hva pappaen sa Han våknet opp til den scenen, men holdt hodet kaldt og tok kontroll over situasjonen. Tror ikke det gikk opp for oss hva som egentlig skjedde. Vet ikke om det har gjort det enda heller. Ble en rar situasjon, men kunne ikke fått det bedre, egentlig ;)
Trine Lise:
Jeg lurte på sånn med navlestreng o.l. Var lillemor festet til morkaken til ambulansen kom? Hva sa ambulanse folkene? Og sykehus folkene?
Navlestrengen var festet til ambulansen kom ja. Da var det den nybakte pappaen som fikk klippe.
Jeg husker ikke hva de sa. Spurte vell hvordan det stod til og alt, men jeg var i min egen lille boble etter fødselen og alt som hadde skjedd på kort tid
Husker heller ikke hva de sa på sykehuset, men det var EKSTREMT mye folk inne på fødestua da vi kom dit. Møtte jo igjen de folkene som hadde vært der på natta da vi var inne, pluss at det var midt i vaktskifte på morgenen, så det var masse folk. De spurte vell en del, for fikk som sykehusfødende et ark over fødselen også. Spurte om hva som skjedde først, reaksjoner og fortgang i hele prosessen tror jeg.
Siri:
Interessant altså :D vil du føde neste hjemme også? ;)
Har jo lyst til å prøve sykehusfødsel også! Men har veldig lyst til å "styre" det meste av fødselen selv. Vil ikke at noen skal tvinge meg til å holde senga, for denne gangen var jeg oppe å hoppa rett før hu kom ut, så tror ikke jeg takler om noen skal fortelle meg hvordan jeg må ligge, hva jeg må gjøre, når jeg kan presse o.l. Sånn vil jeg styre selv! hehe
Mamielle:
Wow! Hadde ikke trodd at du faktisk tok med deg Tuva og gikk for å vekke pappaen. Så for meg at han kanskje hadde våknet og kommet på badet selv... For å si som gangsterene sier; RESPECT! ;)
Og vaska badegulvet???! Herregud, jeg kunne knapt gå etter fødselen! :P
Joda, han måtte jo varsles han også =p Hehe. Var vell pappaen som vaska gulvet tror jeg.. Jeg vaska det etter vannet gikk leste jeg akkurat. Ting er litt borte for meg timene rundt fødsel, men har skrevet ned alt jeg har kommet på underveis for meg selv. Men det var pappaen som tok det verste etter fødselen, og den nybakte mormoren som vaska hele badet mens vi var på barsel =)
Hva sa moren din/ foreldrene dine og hans?
så spennende, all respekt til deg. så tøff. <3
Papsen ringte sine på tur ned til sykehuset. Jeg ringte mine da vi var kommet på føden, ca 2 timer etter Tuva var født. Husker så vidt at jeg ringte mamma å sa: "Gratulerer" Hun hadde jo tippa den datoen fra starten, så det var litt gøy at hun ble født den dagen. Sa vell helt på tampen av samtalen at hun ble født hjemme. Husker ikke reaksjonen jeg men :P hehe. Tror de fleste trodde vi spøka bare.! Tror hun sa " Jaja, Stine, du har alltid vært selvstendig, men å FØDE alene da?" hehe
