25.10.2016

Mammamonster

Hei på deg, og god tirsdag!
Godt å være igang med en ny uke synes jeg, selv om starten på dagen i dag var langt fra optimal. 
Du vet, noen ganger så blir det krasj, uansett hvor godt forbered man er.

I går hadde jeg fri fra Life, og lå med kontorarbeid og Forever i sengen før jeg sto opp i halv 12 tiden. Hadde riktignok tatt en joggetur,en lang varm dusj og laget meg en bulletproof coffee, men startet dagen rolig med laptopen på fanget under dyna. Alt av oppvask og klesvask var tatt unna, huset var ryddig og jeg var ajour med alt da vi stod opp i dag tidlig. Lite visste jeg at det var den dagen da barna måtte ha hjelp til alt. Type dra de opp av senga, hjelp til å gå, hjelp til å finne i klær, hjelp til å kle på osv - du skjønner tegninga.

Vi har ca 1 time på morgenen fra vi er oppstått til vi skal ut av huset. 1/2 time til påkledning og en 1/2 time til frokost. Det pleier å holde. Men i dag jaga jeg 7åringen ut døra 5 over 8 - da var det nok drama. Når det til og med blir krangling om hvilken saft de skal ha;  hun minste vil selvfølgelig ha samme som hun største, og hun største vil iallefall ikke ha samme som hun minste - ja, da blir det styr, og krangling over bagateller og ingen av de blir fornøyde uansett hvor hardt man prøver. Og når siste diskusjonen er om de trenger jakke når det er frost ute, da ble det nok. Monstermamma kom på besøk.

Jeg er inne i en svært tålmodig periode, synes jeg selv. Jeg deltar på et "kurs" gjennom Forever hvor vi snakker mye om mindset, og det å se det positive i situasjoner. Men denne gangen ble strikket tøyd litt for langt. Det er effektivt å bli så sinna, for barna får fart på seg, men nå som jeg står på jobb kommer den dårlige samvittigheten og tankene om hvordan det går på skolen etter en sånn start. Har hun det fint akkurat nå? Er det glemt eller gruer hun seg til ettermiddagen? 

Jeg vet mammamonsteret kan dukke opp i alle hjem, men det gjør det ikke noe bedre på samvittigheten akkurat nå. Det er menneskelig å vise følelser, men det er også sårt og vise den siden man ikke er så fornøyd med. Den siden som kommer fram når du har gitt beskjedene hundre ganger til ører som ikke lytter, og det virker som klokken bestemmer seg for å gå ekstra fort akkurat da. Stress, kaos og sinne er ikke en god kombinasjon. Men jeg tror også at man lærer av slike situasjoner. Iallefall om man tørr å tenke på de. 

Hvordan kom vi opp i denne situasjonen, hva kan vi gjøre i morgen hvis vi er på samme vei? Hva kan jeg gjøre/si annerledes? Jeg er sikker på at dagen blir bedre etter en sånn utblåsning. Det pleier iallefall å bli det, så får vi sette av litt tid på ettermiddagen til å snakke, og si unnskyld - det er viktig!
Håper dere hadde en bedre start på tirsdagen enn oss

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag