29.06.2016

Throwback: flyttedag

En ting som både er koselig og litt kleint er å se tilbake "På denne dagen" via Facebook. Her dukker det opp gamle samtaler, gamle venner og hendelser som har gått i glemmeboka for lenge siden! Heldigvis, vil jeg si, er jeg ikke fullt så aktiv i dag som jeg var for 9 år siden da jeg opprettet Facebook og skrev 10 statuser om hva jeg gjorde hver dag.

Og på denne dagen, for 9 år siden kan Facebook blant annet fortelle meg at jeg flyttet hjemmefra i 2007. "Kult" tenkte jeg først, men så begynte jeg å se tilbake. Jeg må langt tilbake i arkivet! Til den gangen jeg hadde piczo-hjemmeside, nettby og profil på blink. Tilbake i tenårene og lenge før barna idet hele tatt var tenkt på. Tilbake til stipend, 0 bekymringer og et fritt liv, slik jeg ser det i dag


 Jeg husker så godt denne tiden, med all spenningen i det å flytte for seg selv. Jeg hadde fått tak i en koselig liten leilighet på 40 km2 og gledet meg masse til å flytte for meg selv og gjøre unna det siste året med allmenn påbygging. Jeg hadde en sommerjobb å se fram til, og tok alt jeg klarte av vakter for å tjene til livets opphold gjennom skoleåret også. Med en fridag i uka ble det så jeg jobbet for mamma, og klarte meg uten lån, og stipend fikk jeg ikke da jeg bodde i nabokommunen til mamma. Den første natten i ny leilighet sov jeg på solseng husker jeg, og i kjøleskapet stod 4 God morgen yoghurter kjøpt på tilbud, cola og fanta. Nå skulle jeg bli voksen og kunne bestemme alt selv! 

Jeg hadde i flere år i forveien ønsket meg ting til jul da jeg visste denne dagen skulle komme, og hadde et solid lager med det jeg trengte lenge før jeg hadde leiligheten klar. Da dato for overtagelse var klar hadde jeg lange lister fra Ikea på hva jeg skulle handle inn, og det jeg gledet meg aller mest til å få på plass var vitrineskapet mitt. Det er mitt første møbel som jeg kjøpte selv, og er fortsatt litt spesielt for meg dette skapet som nå står i stua vår, der jeg også har en samboer og to barn.

Ekstra spesiell ble leiligheten da jeg endte opp med å føde Tuva hjemme på badet også etter å blitt hjemsendt fra sykehuset noen timer i forveien. Hele fødselshistorien kan du lese HER

Det er rart hvordan livet forandrer seg. Man må liksom se tilbake for å skjønne at det har vært noen endringer på veien. Man blir mer voksen mentalt, tenker annerledes, handler annerledes, utvikles, blir tryggere på seg selv, hvem man er og hva man står for. Jeg vet at denne tiden var viktig for meg for 9 år tilbake, og det er en fin tid å se tilbake på og huske resten av livet.









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag