09.03.2016

Klumpen i magen

Etter en super positiv februar, synes jeg starten på denne måneden har vært tung. Jeg føler meg trist, uten å ha en grunn til det, sliten og klar, på grensa til utmattet, enda jeg ikke helt skjønner hvorfor. Ting føles som et ork og gjøremål hoper seg opp, slik at jeg henger etter og det tapper meg for krefter jeg ikke har. Jeg vet at det kanskje tar 1 time å komme ajour igjen, men jeg får ikke begynt på det jeg skal når kroppen kjennes som bly.

Jeg vil ikke ha det sånn! Jeg har også så mye positivt å se fram til. På fredagsmorgen setter vi kursen mot Sverige og hyttetur med vennegjengen min og kjærestene våre. Vi har barnefri og alt er bare luksus, men samtidig kjenner jeg en indre trang til å grave meg ned under dyner og puter i sengen og bare bli der til mai. Selv etter 7-8 timer søvn hver natt er jeg stuptrøtt. 
Solen har kommet fram, fuglene synger til meg på vei til jobb, og påsken er rett rundt hjørnet. Da reiser vi bort for å være sammen med familien, og selv om det er få dager til, kjennes det så utrolig lenge. Det er liksom ikke motivasjon nok. Kanskje det ikke er de store ting som blir de mest motiverende denne gangen? Kanskje ting føles litt tyngre når alt rundt meg egentlig skal være bare positivt?

Disse tunge tankene kom over natta, og jeg vet de vil forsvinne like fort også. Heldigvis har jeg en "liste" over ting som vil gjøre meg glad, så en av de punkene inne på den må fungere, for det er ikke godt å gå i en mørk dal, selv ikke for noen dager. Så må jeg blir flinkere å koste bort slike tanker og ikke la de dominere hele meg gjennom dagen. Det blir som en ond sirkel, så her må jeg snu tankesettet mitt, jeg må bare finne en måte på hvordan. Føler kroppen min er litt som dette:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag