22.12.2015

Et bruk og kast-samfunn

Det er stort fokus på miljø og det faktum at vi kaster mye mer enn før. Klær som ikke brukes lengre kastes istedet for å bli gitt bort og halve middagen går i søpla dag etter dag fordi man har laget litt for mye til familien. Vi bytter biler, klær, interiør og andre materialistiske duppeditter i tråd med interesse og lommebokens størrelse og kaster over en lav sko. Generasjonene før oss ble oppvokst på rester til middag og fikk lappet både sokker og bukser.

Det er ikke bare mat og ting vi bruker og kaster i dagens samfunn, men også partnere. For meg virker det som når man møter litt motgang, så gir man opp og satser heller på noe nytt. Det er selvsagt de forholdene man ut av, der ingen av partene ikke har det særlig godt lenger, men jeg tørr å påstå at i de fleste tilfeller gir man opp før man har prøvd. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, gresset er grønnest der det blir vannet, og det er akkurat vedlikehold av et parforhold som jeg har lyst til å slå et slag for i dag.

Jeg har vært i et fast forhold i over 5 år nå. Før det hadde jeg et annet forhold på nesten 8 år så jeg føler jeg har litt erfaring. I mitt forrige forhold hadde vi ingenting mer å hente - vi hadde prøvd alt, men det var for mye rusk fra fortiden som gjorde at vi ikke kunne ha det godt sammen. Da var det en ting å gjøre: avslutte forholdet. 
Jeg traff Arild kort tid etter og trodde ikke jeg var klar for å gå inn i noe nytt. Men vi tok oss tid til å bli kjent, og jeg følte at man ikke har noen garantier uansett, så hvorfor ikke satse på noe som kjennes bra ut. 

Jeg husker så godt all den spenningen, usikkerheten om jeg turte å satse på et nytt forhold og kriblingen i magen da jeg møtte Arild. Det at han dukket opp når jeg minst ventet det og den kontakten han fikk med Tuva betydde så utrolig mye for meg. Det er litt av den gnisten vi hadde i starten jeg jobber med å finne igjen.
Gjennom disse 5 årene har vi ikke hatt de store kranglene som kjærester. Konflikter og utblåsninger blir det selvfølgelig når to meninger krasjer, med to små jenter i hus som krever sitt, familieregler som skal lages og overholdes, samt alle tradisjoner vi har med oss fra hver sin familie skal samkjøres og fungere for oss, men jeg synes vi har klart oss bra

Jeg var litt innom tema i innlegget "verdien av en stein" fra november, da jeg skrev at jeg begynte å ta ting litt for gitt. Jeg har lett å sette fingeren på hva andre ikke gjør, fremfor å tenke over hva jeg bidrar med. Med mest hverdager er det lett å bli både sliten og lei, og da er det de nærmeste som får kjenne på det. Jeg har vært innom tanken at dette gidder jeg ikke, men innhenter meg fort at det ikke er løsningen. Det er for feigt.  Derfor har jeg de siste månedene vært utrolig bevisst på hva jeg gjør. Hva jeg kan gjøre til det bedre, og det har nok ført til at jeg er en bedre mamma og kjæreste enn jeg har vært de siste årene.

For det som faktisk betyr noe for meg er familien vi nå har sammen. Jeg bor sammen med en utrolig artig type som alltid har en kommentar på lur, som får meg til å smile og imponerer stadig med sine nye hobbyer og som har et pågangsmot uten like, som tørr å satse på det han tror på og vil, og er en god støttespiller. Han er verdens beste pappa/reservepappa og jeg er så utrolig takknemlig for det vi har sammen. Så istedet for å sette fingeren på det som ikke fungerer, har jeg valgt å sette fokus på det vi er gode på, gjøre hverandre glad, samtidig som begge får spillerom til å jobbe med egne interesser.
Han har en fantastisk familie som har tatt så godt imot meg, og Tuva er som en av deres  -det er ikke noe som kunne varmet mammahjertet mer enn det.

Selv om han kan irritere meg så sinnsykt at jeg har lyst til å sparke han ned trappen av og til, er han en av de som betyr aller mest for meg. Det er kanskje de store kontrastene som gir et solid forhold?
Så hvem er du: irriterer du det på alt partneren ikke gjør, eller fokuserer du på hva du selv bidrar med?

post signature

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag