31.12.2015

Årskavalkade 2015

Om få timer går vi inn i ett nytt år og det har blitt en tradisjon her på bloggen å se tilbake på året som har gått sammen med dere. 2015 har vært et rolig år for vår del uten de helt store forandringene. Merker at barna blir større og vi som foreldre får litt mer tid til hverandre i hverdagen også. Arild begynte dette året å jobbe turnus, og føler vi har taklet den nye hverdagen godt alle sammen. Her kommer et tilbakeblikk på det siste året

JANUAR
Det blir alltid et tomrom når julen er over. Vi styrer og ordner, pynter hus og kjøper gaver, så plutselig er høytiden over og alt det røde i stuen forsvinner og man begynner liksom helt på nytt har jeg en følelse av. Heldigvis har jeg bursdag i januar og det kjennes godt å kunne feire litt i en ellers så tung måned.
Vi var ganske heldige med vinterværet og tok med oss min pappa og jentene i akebakken for litt grilling og lek

Jeg hadde en helg i Åre sammen med jobben på et forsinket julebord. Deilig mat, hyggelig selskap og mye folk ute på livet. Hjemme forberede vi hjemmet til vår. Blant annet fikk vi lagt belegg på spisebordet vårt som hadde blitt veldig oppskrapet den siste tiden. Rullen med selvklebende vinyl kjøpte jeg på Ebay og det ble stor forandring til en liten penge
 


FEBRUAR
Det er så ubeskrivelig deilig når man plutselig får litt mer dagslys og kjenner at det går mot lysere tider. Februar er en slik god måned synes jeg, da det blir lett letter å være til, samtidig som måneden raser av gårde. Jeg hev meg på Supercleanse der jeg kun drakk supersmoothies og spiste frukt og grønt over noen dager. Deilig lett følelse i kroppen. 

I starten av februar var det også innskriving på skolen. Det at jeg om få måneder hadde skolejente var rart å ta innover seg. Jeg var spent på hvordan den nye hverdagen ville bli: om hun ville trives og finne roen, eller trengte tilpassing for å gjøre skolehverdagen lettere. Det var ikke alltid like enkelt å være Tuva i barnehagen, så jeg som mamma sto med mange ubesvarte spørsmål og var nok mer spent enn skolestarteren selv hvordan dette ville gå.

MARS
Vi fikk endelig pusset opp Lives soverom fra en grusom blåfarge og panel, til dus lilla og hvite vegger. Rommet ble straks tatt i bruk, og aldri før har hun brukt så mye tid der oppe. Før og etterbilder ble lagt ut på bloggen.
 
Arild startet i ny jobb, og ble kastet inn i turnus rett før påske. Påskeferien vi hadde planlagt måtte gjøres om og vi jentene fikk besøkt både min familie på Hitra og Arilds familie i Bjugn
 

APRIL
Våren kom til Trondheim og det var deilig å kjenne små solstråler etter en mørk vinter. Merket godt at Tuva hadde blitt eldre og ville utforske litt mer i nærområdet. Måtte slippe litt mer taket på henne og stole på at hun selv har kontroll innenfor de grensene vi setter. Jeg skrev et innlegg om høysensitivitet som jeg kalte "I et samfunn for bønder"

MAI
1.mai har vi som tradisjon og dra på tivoli. I år var intet unntak og i fint vårvær brukte vi dagen på Hugos tivoli. Berg og dalbaner, radiobilder, lek og moro - slikt blir det barndomsminner av. 
9.-11. mai pakket vi baggen vår og dro på seiltur til Tautra. Vi var kanonheldige med været og kosa oss på blikkstille hav, sol, fjære og fikk nyte kysten på sitt beste. Vi bodde i seilbåten utenfor Trondheim Seilforenings plass der ute, og rodde inn til land for å se oss litt omkring både på Klosterrutinene og naturlivet på Tautra.  Jentene storkoser seg på havet og dette ble en tur vi lever lenge på.
Skolen hadde også noen dager med tilvenning av skolestartere og jeg fulgte Tuva til skolen for aller første gang. 17.mai ble feiret i det små da Tuva var sammen med pappan sin, og Arild var reist på jobb. Men vi fikk tatt noen bilder på forhånd for å få litt av "feelingen"
Vi avsluttet mai med pinsetur på Hitra.

JUNI
Juni, og første sommermåned. Minstejenta i familien fylte 3 år, og vi feiret begge jentene med hele familien på Lives bursdag. Siden svigermor hadde tatt turen fra østlandet var det best å slå to fluer i en smekk. Frostkake sto på ønskelista, og det ble en kald, men fin junidag.
Den tøffe kjæresten min og guttegjengen dro også ut på en ukeslang seiltur over til Shetland. Der fikk de virkelig testet både psyke og båten med ca 3 døgn i strekk på åpent hav for å komme over. Vi hjemme var naturligvis veldig spente på hvordan dette skulle gå, men gutta gjennomførte med glans.
Live fikk invitert barna på gruppa i barnehagen hit en formiddag på kake og fruktpinnsvin! Det var kjempestas både for oss og barnehagebarna tror jeg. Dessverre hadde de revet lekeplassen uka før, men vi kosa oss på verandaen og gresset i strålende sol.

JULI
Ågehelg på Knarren! Barnefri, sol, gode venner og masse kjentfolk. Dessverre synes jeg det ble litt for fullt i år, men dette har blitt tradisjon og "alle" skal dit - bare være Stine for ei hel helg.
  Det var klart for siste barnehagedag. I innlegget skrev jeg litt om kontrastene fra da jeg gikk i permisjon og grua meg til å sette 1-åringen min i barnehage til, 5 år etter, pakke ned fra hylla hennes en siste gang. Det jeg engang grua meg så sinnsykt for å starte med, var så utrolig trist å avslutte. 

Tuva fylte 6 år og skulle snart bli skolejente.  Sommerferien ble tilbragt på vakre Hitra, der vi fikk med oss barnas dag på Hopsjøbrygga, jeg var sammen med ei venninne på Sie Gubba konsert, is, sol, og masse sjøluft. 

Del 2 av sommerferien var kjæresten tilbake og vi seilte til Høybakken i Bjugn med jentene. Litt spent, da turen tar 5-6 timer, men de kosa seg, selv i de største bølgene. 
I slutten av måneden begynte jeg å forberede skolestart og fant blant annet supersøte matbokser på Ebay



AUGUST
Den orange sekken hang i gangen i flere uker før den endelig kunne taes i bruk. Tuva startet opp på SFO to uker før skolestart både for å få en roligere oppstart, bli litt kjent med både voksne, barn og skolebygget. Det synes jeg var en god avgjørelse. 17. august var det ingen vei tilbake. Jeg hadde blitt mamma til en førsteklassing.
Jeg tok et lite oppgjør med alt det "perfekte" vi omgir oss og slår et slag for at vi kan være fornøyde med det vi har. Jeg tror ikke det samfunnet vi lever i dag er sunt for noen. Sjalusi, drittslenging og stadig konkurranse om hvem som har det nyeste og beste.

Et innlegg som slo veldig an var mine Ebay fails - blant annet min hvit- og sortstripete tights som så SÅ kul ut på bildene, men i det jeg fikk de på fikk jeg høre av min kjære at jeg likna mer på Obelix. 

Jeg fikk ånden over meg og snekret sammen et helt nytt stuebord til oss. Inspirasjonen fant jeg hos Anettes hus, og nå står det som en tøff kontrast i den ellers så klassiske stua vår
           
 


SEPTEMBER
Life- Kickoff på Fornebu sammen med alle landets Lifebutikker. Masse inspirasjon, smaksprøver og nyttige foredrag tok jeg med meg hjem og kjenner langt inne i hjerterota at dette er noe jeg liker å jobbe med: kosthold og livsstil. Uka etter var det klart for kurs med Soma, en av våre leverandører, med fokus på matglede. Her fikk jeg høre både Audun Myskja, Berit Nordstrand, Trine Berge, Eva Fjellstad og John Opsahl. 

Jeg ble med i en utfordring: #dine30, der man skulle være litt mer fysisk aktiv 30 minutter hver dag. Dette ble mye av starten på en god høst for meg. Jeg fant meg ei løype i Bymarka rett ved her vi bor og begynte å jogge to dager i uka. Deilig å komme seg ut, og kjenne kondisen økte for hver økt. 
Finvær var det også mye av i september, så vi brukte mange dager utendørs både på vår nye lekeplass, men også andre lekeplasser rundt om her vi bor.



OKTOBER
Høstferien i oktober var vi på Hitra i nydelig vårvær sammen med morsiden min. Der har vi fortsatt barndomshjemmet til mamma og det er deilig å kunne gi en bit av Hitra videre til mine barn. Mange gode barndomsminner derifra selv. Tuva fikk med seg et par-tre fotballtreninger før det ble pause, og begynte på håndball. Gøy å ha noe på ettermiddagen en gang i uka, og fysisk aktivitet synes jeg er greit å få inn så tidlig som mulig. 
 Jeg tok med meg kjæresten på Ronny Thorsteinsens "Sorry mamma" og jeg meldte meg opp som forhandler av Forever Living etter noen uker med tenking. 

Jeg gikk igang med Forevers kickstart C9, og kjente en motivasjon i kroppen jeg ikke har hatt på lenge, lenge.  Joggeturene var jeg fortsatt flink til å ta et par ganger i uka, og nå kunne jeg løpe hele veien - det gav resultater etter C9 også 


NOVEMBER
I oktober oppdaget jeg at jeg hadde mistet litt av håret på en flekk i hodet - jeg hadde fått alopecia.
Min første og største frykt var at jeg nå kom til å miste alt håret. Følelsen av å ikke vite sykdomsforløpet var ekkel, men jeg kunne trøste meg med at det var en mild sykdom. Jeg begynte på homeopatkuler og tok jevnlig akupunktur og det tok heldigvis ikke mange dagene før man kunne så smått se at det begynte å vokse ut igjen. 
Bildene her har ikke vært på bloggen før, men slik så det altså ut.
t.v: dagen jeg oppdaget det. t.h: noen uker etter hadde jeg begynt å få tilbake det meste av håret

Jeg inviterte også til min første kundekveld med Forever, og en ny barrière var brutt. 
Vi dro på helgetur til Lives bestemor i Lillestrøm, og Tuva hadde Oslohelg til min bror i hovedstaden. Jeg gikk noen runder med meg selv og hva jeg gjør for familien min og skrev innlegget: Verdien av en stein

Siste dagen i måneden kvalifiserte jeg meg som Supervisor i Forever etter bare 7 uker som selvstendig forhandler. Jeg hadde fått en knallstart og glad jeg tok den muligheten.

DESEMBER
Etter snøen kom i midten av november ble det kjøligere og vanskelig å jogge. Kjenner det er noe som mangler, og må bli flinkere til å komme meg ut på en gåtur i det minste for å opprettholde kondis litt. Vi hadde en svært rolig førjulstid med lite baking, men pyntet litt hus og laget hjemmelagde badebomber.

Kjæresten og jeg hadde ei helg sammen helt uten barn, på hotell her i Trondheim og julebord med jobben hans. Så utrolig koselig å bare være kjærester og bruke all vår tid på hverandre. Det var lenge siden og veldig etterlengtet. Tenkte også over det "bruk og kast" samfunnet vi lever i, både med ting og partnere.Etter både skoleavsluttning og nissefest i barnehagen tok vi oss en lang og deilig juleferie. Jaggu kom det ikke litt julesnø også
 

Nå sitter vi her på årets siste dag og kjenner duften av deilig kalkun sprer seg i hele huset. Kjæresten, som egentlig skal være på jobb har kommet hjem for å feire det nye året sammen med oss, og jeg kan ikke forestille meg en bedre start på året. Jeg har store forhåpninger til 2016 og er klar for hva enn som måtte komme. Jeg skal gå "all-in" på mange områder og har på følelsen at dette kommer til å bli stort.

SÅ TUSEN TAKK FOR SMÅTT OG STORT I ÅRET SOM HAR VÆRT, HÅPER VI SEES OGSÅ I 2016
post signature

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag