22.08.2015

Hva skjedde med å bare være fornøyd med det man har?

Daglig blir vi eksponert for nyhetssaker, reportasjer, tv-programmer, radio, aviser, tv, blader og bøker om hva vi må gjøre for å få det perfekte liv. Man skal kjøre den flotteste bilen, være stolte, lykkelige foreldre uten trassige barn, man skal ha en jobb man trives i, slik at det ikke føles som en jobb. Man skal bare være rundt folk som gjør deg glad og blid, huset skal være ryddig og støvfritt, næringsrik middag skal stå på bordet klokken 17.00 hver dag. Med nystrøkne klær, verdens største Colgate smil, nypussede sko og toppkarakterer i alle fag.

Hvor mange har det egentlig sånn? 
Ikke jeg iallefall. Noen av de nevnte punktene legger jeg ekstra vekt på, sånn som at jeg vil være rundt mennesker som gjør meg godt, vil ha det ryddig rundt meg og mat er viktig for meg, men jeg er ikke fanatisk. Senest tirsdag stod det Grandiosa på middagsbordet, hybelkaninene var i alle hjørner, tannkremen var gnidd nedover vasken på badet, og samtlige vindu hadde merker etter små, nysgjerrige barnehender. Joggebuksa var på, og håret som skulle vært vasket dagen før i en stor topp bak på det usminkede hodet. Noen ganger stresser jeg mer for å holde det litt ryddig, men ender som regel opp med irriterte barn og en knall sur mamma. Det er egentlig veldig bortkastet
"Og rydde mens man har barn, er som å måke snø, mens det snør!"

 
Verdens beste venner, men som katt og mus minuttet etter

For det tror jeg: jo mer vi blir fôret med slik propaganda om det perfekte liv, jo mer forventninger har vi til oss selv og andre. Hva med å senke skuldrene helt ned. Slutt å skule på andre for å kopiere deres lykke. Senk forventningene til alt som skal skje! Jeg er iallefall drittlei av at andre forteller meg hva jeg skal gjøre for å få et så bra liv som mulig. Vi er 4 forskjellige personer som bor under samme tak, men hver sin personlighet og hver sine ønsker og svært sterke meninger. Selvfølgelig blir det krasj noen ganger! Kanskje daglig. Men i bunn og grunn er jeg fornøyd med det jeg har:

10 kg for mye på kroppen, barn som krangler over de mest banale ting, velger å ikke høre etter enda jeg står å brøler beskjeder fordi jeg er så lei av å gjenta alt minst tre ganger. Det å miste besinnelsen av og til (noe som jeg ikke er stolt av, men som skjer)  Vi kan ta turer rund om kring der vi går, men med en gang jeg vil hjem må vi gå. Hender det blir noen bestikkelser, men sånn er det. 
Vi kan lage en skikkelig dårlig middag uten mye næring bare fordi vi har lyst på junk der og da, eller at jeg ikke gidder å lage mat fra bunn. Det å ligge på sofaen lenge etter sengetid, bare fordi det er godt å ha det helt stille rundt seg. Det å våkne alt for tidlig på en lørdag av hoppende barn i senga, som i øyeblikket etter krangler så busta fyker mens mor og far er alt for trøtt til å gjøre noe med det. Det å ha en kjæreste som man til tider kan irritere seg grønn over, men som man likevel kunne gjort alt for når det virkelig gjaldt. Det å stå på jobb og glede seg til man skal hjem til et rotete hus, sutrete barn og en mann som er på jobb. 

Slitsomt, ja, men jeg er 100% sikker på at jeg er mer lykkelig nå, enn om jeg hadde levd etter alle kunstens regler og hatt det såkalte "perfekte liv" 
Ha en fin lørdag dere, enten om huset er nyvasket eller ei. Mitt er ikke det.
 
Vi gjør så godt vi kan
post signature

4 kommentarer:

  1. Å gjøre så godt man kan - er bra nok!

    SvarSlett
  2. Så bra skrevet! er veldig enig i det du skriver :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk =) Hyggelig å høre =)

      Slett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag