03.06.2015

Hylles og hates

Jeg står på jobb og surfer nettet mellom kundene. Alt fra facebook, nettavoser og blogger har blitt daglig rutine og plutselig slår det meg hvor slemme vi har blitt med hverandre. Uansett hvor jeg ser er det konflikter og uenigheter hele Norge henger seg på og skal ha en mening om. Brenner du virkelig for en sak og får mediablest om det kan du banne på at på kort tid har du resten av landet med deg, eller mot deg. Elsket eller hatet på få sekunder.

Saker som EAT konferansen til Gunnhild stordalen, muslimuttalelsene til Hans Rotmo er to saker som har fått mye skriverier denne uka. Andre mener noe om newtons pubertetsserie eller om barna virkelig skal få lov å klatre i trær. Alle skal mene noe om alt og alle, og helst i det offentlige rom.
"Slik skal du" ditt og datt, og i den andre enden "Slik må du aldri" står på hver eneste nettavis jeg titter innom og vi blir ledet og villedet i øst og vest daglig! Det som er sunt, godt og bra for deg den ene dagen er bannlyst dagen etter

Jeg er så trett av å se at alle er så dømmende mot hverandre. Ser du noe du ikke liker, bla forbi det. 
Får ikke saken oppmerksomhet vil den glemmes etter få dager. Skal man stadig kommentere og mene vil den alltid bli lest og flere blir engasjerte. En ond sirkel. Man trenger ikke å kommentere for å spre galle på nettavisenes kommentarfelt eller gjøre alt i din makt for å trampe andre ned i søla bare fordi at de mener eller tror noe annet enn deg. Greit at folk er uenig, det er fint det. Det bidrar til å belyse en sak fra flere sider, men personangrep og ordleggingen enkelte tillater seg å legge ut får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Jeg trodde mobbing blant unge, og slengbemerkninger på barneskolen var ille. Voksne folk er verste sort!

Dette samfunnet skal barna mine vokse opp i. Hva skjedde med medmenneskelighet og nestekjærlighet. Blir man fritatt for dette med en gang man sitter trygt bak en dataskjerm og ikke sier det ansikt til ansikt? Jeg er helt sikker på at alle nettrollene som sitter i godstolen og bruker alt for mange timer i døgnet på kommentarfeltene rundt om kring sliter noe voldsomt med seg selv. Ingen av de er så høye i hatten om de hadde måtte sagt det direkte til den de sitter å tråkker ned gjennom maskinen. Feige folk! Det er andre mennesker dere snakker om!

Hva med å heller gi et klapp på skulderen til noen du synes gjør det bra. Det trenger ikke å være annen enn din kjæreste, beste venn eller kollega, men vær en venn. Legg sjalusien til side, slutt å unnskyld deg for at du ikke når dine mål når naboen gjør det. Det er ene og alene din feil. Vi blir ikke lykkeligere for å snakke ned om andre. Skryt heller og spør "hvordan gjør du det" enn å snakk til andre at hun/han klarer det fordi... og lag masse unnskyldninger for at andre lykkes.

Dagens hjertesukk og en oppfordring til dere alle på denne gråværsdagen her i Trondheim. Smil til de du går forbi, skryt av en venn og gi en klapp på skulderen til noen som fortjener det. Sammen kan vi bli et bedre samfunn for våre barn.


post signature

2 kommentarer:

  1. Jeg er så enig! Jeg har til en viss grad sluttet å lese nettaviser og andre saker med kommentarfelt på nett. Jeg blir også sliten av at man skal mene noe hele tiden. Også er det alltid noen som mener "feil", så blir det jammen blåst opp det også...

    Så enig med deg! Bare gi en klapp på skuldra hvis noen gjør noe bra. Og hvis noen mener noe annet enn deg, se til andre siden dersom det er "OK". Det har blitt litt slitsomt synes jeg :P

    SvarSlett
  2. Fint innlegg, med et viktig poeng!
    Jeg har faktisk tatt meg selv i å tenke det samme selv, ofte...

    At det er vi voksne som holder på, samme med mobbing, jeg blir helt forferdet over alt jeg ser blir skrevet i diverse tråder på for eksempel facebook - rett og slett mobbing og usaklige kommentarer, noe er skikkelig stygt!
    Litt av noen forbilder vi er! :(

    Ha en fin helg fine du :)

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag