06.03.2015

Ta tilbake de gode samtalene

Sponset innhold

"Da jeg var liten" har jeg hørt uendelige historier fra mamma når vi argumenterte tidligere. Hun mente nok jeg var til tider bortskjemt med skyss, duppeditter og andre goder som ikke fantes da hun vokste opp. Og om det fantes var det iallefall ikke en selvfølge at hun skulle ha det. Man klarte seg mer selv, og fikk ikke sydd puter under armene av foreldrene. Nå merker jeg at jeg drar den sammenlikningen til mine barn.

For det er ganske rart hvordan ting forandrer seg. En ting er at man blir mer voksen og får et annet perspektiv på ting, men en annen utvikling er det å alltid være tilgjengelig. Jeg husker jeg kjøpte min første mobil, en nokia 3210, for bursdagspengene mine det året jeg ble 13 år. "Alle"  (ihverfall sa jeg det til mamma) hadde mobil på den tiden, og selvfølgelig måtte jeg ha! Behovet var ikke så stort den gangen. Iallefall ikke hvis jeg ser tilbake  på det i dag, men jeg reiste med lillebror og søskenbarnet mitt som var seks år yngre på "pappahelg" annenhver helg, så greit å få kontakt med noen om det skulle skje noe.

I dag er alle på nett, hele tiden. Jeg ser folk går på butikken, i barnehage, i arbeidstiden, på buss, ja overalt med hodet trykt ned i telefonen. Jeg tar meg selv i å dra opp mobilen og sjekke oppdateringer på nettaviser, instagram, facebook eller mail i reklamepausene på tv og mobilen er aldri langt unna. Selv om vi er mer tilgjengelige i dag og bruker mer av tiden vår på elektroniske duppeditter så pratet jeg mye mer i telefon før mobilen gjorde sitt inntog. Jeg visste mer hva som skjedde rundt mine nærmeste og samtalene var nok på et dypere plan, den gang da. Nå føler jeg ting fort kan være overfladiske og lurer man på noe er det få tastetrykk unna. Jeg husker rilbake til lange samtaler med venninner fra Hitra etter vi flyttet. Nå er kontakten flyttet over til "likes" på Facebook. Mindre samtaler og mindre meldinger. Mer kontakt på en måte, men mindre sjel

Jeg savner tiden der min bror og jeg kranglet om hvem som skulle ta telefonen. Det var spennende å høre hvem som var i andre enden for ikke snakke om da man kunne se hvem som ringte da vi fikk ISBN telefon. Hadde man en tøff dag var det alltid noen man kunne ringe. Nå er det en status på facebook,  likes og noen trøstende kommentarer.  Folk ser det i større grad enn før, men det er igrunn veldig monotont, sant? Mange vet det, men vi vet ikke helt hvordan vi skal snakke med hverandre igjen. Ansikt til ansikt, eller høre stemmen til den man snakker med.

En ny undersøkelse gjort av YouGov for NetCom viser at barnebarn ønsker mer kontakt med besteforeldrene.
Og jeg skjønner det godt! Dagens besteforeldregenerasjon er mye mer på farten enn da vi voskte opp. De reiser og drar på opplevelser noe som fører til at alle parter får en travel hverdag og kanskje mindre tid til de gode samtalene. For min del har jeg fortsatt farmor og farfar på Hitra. Farmor er på facebook, men hvis det går for lang tid mellom vi snakkes er hun flink til å ringe. Jeg merker plutselig at jeg begynner å tenke over hva jeg har gjort i det siste, hva jeg har opplevd fremfor det jeg ser fram til. Man flytter fokuset litt og glemmer at tiden ikke står stille, mye skjer og dagene flyr.

Undersøkelsen er gjort i forbindelse med et nytt kontantkort for unge lansert av NetCom.
Det er kun datatrafikk som koster. FRI BRUK av tale, SMS og MMS!
Det eneste du må tenke på er hvor mye data du vil ha - samme ringepriser som vanlig abonnement og 4G!
Ønsker du å lese mer om abonnementet kan du trykke HER 

post signature

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag