11.03.2015

Ingen er lykkelige!

Jeg hører gjentatte ganger om folk som irriterer seg over "lykkelige" statuser på facebook, eller bare positive innlegg på en blogg. Selvfølgelig har ingen bare rosenrøde dager, men det er ikke alle som vil dele det som er mindre bra heller. Og om en dag er skikkelig dårlig og du føler deg helt på bunn kan man fortsatt være lykkelig, sant?

Noen ganger virker det som lykkelige folk ikke blir godtatt i samfunnet. Lykkelige folk finnes ikke. Ingen er det! Alle stresser rundt for å rekke ditt og datt, lage næringsrike, sunne middager til hele familien, og gjerne naboens barn i tillegg, ha riktig farge på soverommet som gir den rette sinnstemningen, aldri ha en rotete kjøkkenbenk eller trassige barn. Badet er strøkent og skittentøyskurven tom. Men det er ingen som har det slik hver dag! Ingen! Ikke en gang de som bare har ryddige bilder av husene sine på sosiale medier engang!

For hva er egentlig lykke? For meg er det ikke strøkent hus og rolige barn. Heller ikke penger. For meg er det de små hverdagslige tingene som gjør meg lykkelig og at jeg ønsker å stå opp hver eneste dag for å gjøre alt på nytt i en travel småbarnsperiode. Hva som gjør folk lykkelig er opp til hver enkelt, men man må ikke skryte for mye, da kommer mammapolitiet å slakter deg. Et bilde av rolige barn foran tv er ikke bra, for da er tv'n barnevakt og alle vet at det ikke erpedagogisk riktigl? Et bilde av en ren stue må heller ikke deles, for det tolkes slik at barna aldri får leke der. Stakkars barn!

Jeg ser selv at jeg legger ut "rene" bilder på sosiale medier. Det er fordi det er slike øyeblikk jeg vil huske når jeg blar tilbake i arkivet. Jeg vil huske det positive, selv om vi også har skikkelig dårlige dager der jeg føler meg skikkelig utilstrekkelig som mamma, jeg ikke vet hvor jeg skal begynne med husarbeidet, krangling med kjæresten, trassige barn og jeg har alt for kort lunte og kjefter på både mann og barn for ingenting. Jeg står på jobb i slitte klær og håret skulle helst vært vasket i går.

Tenkt på at det tar to sekunder å ta et bilde. Hvordan det ser ut bak deg, hvordan det så ut, eller hvor lang tid du har brukt på å rydde kommer ikke fram. Tror de virkelig at det er strøkent bestandig? Vel, hjemme hos oss er sofaputene mer i gulvet til tider. Der de blir brukt som både madrasser og trampoline, men det er først når jeg har satt de i sofaen at jeg tar bildet. Iallefall bildet som jeg deler med andre. Kjøkkenet er som regel oversvømt av brukte middagstallerkner, og skittentøyskurven er aldri tom. Kontoen er tom lenge før neste lønning og det er ikke alltid middagene er laget fra bunn. Det er langt i fra perfekt, men slike små ting gjør meg lykkelig. Utfordringer som vi mestrer underveis, selv om enkelte ting kan ta tid. Når skal folk slutte å blande seg opp i andres liv og bedømme?

Samfunnet er ikke lenger støttende og empatisk. Man er sjalu på de som viser de positive sidene med livet og glemmer at det bare er en liten del av det. Alle har dårlige dager, alle sliter med ett eller annet og har gode og dårlige perioder i livet. Jeg tror det er mer stressende å streve etter ting som liksom skal gjøre deg lykkelig, fremfor å senke forventningene til deg selv og andre for å faktisk nyte det man har. Alle er ikke like, og livet blir aldri rettferdig, så lag din egen lykke.

For meg er det små glimt i hverdagen som jeg egentlig glemmer å sette pris på som gjør meg lykkelig. Ja, jeg skulle ønske jeg hadde mer penger, større hus og andre goder, men jeg hadde ikke blitt mer lykkelig. Tvert i mot - da hadde samfunnet hatt enda større forventninger til hvordan jeg skulle føle meg, og det er lettere å føle seg mislykket om man ikke oppnår disse. Derfor har jeg tenkt litt over hva som gjør meg lykkelig
  • Tuva: Min eldste datter som jeg fødte alene på badet. Jeg var den første som fikk holde henne og vi har hatt et sterkt bånd siden hun lå i magen. Hun har vokst seg til en sterk, energisk, reflektert, snill og humoristisk jente som er meget klar for skolestart til høsten
  • Live: min lille perle som har tatt hele familien med storm. Hun har alltid et glimt i øyet, rettferdig, snill, empatisk og elsker avslapping på mamma eller pappa.
  • Arild, min kjære samboer som kom inn i livet mitt når jeg minst ventet det. Han har tatt seg av Tuva som sin egen, og er en snill pappa som ikke er redd for å ta i et tak. Han har alltid en kommentar på lur, er sjarmerende og snill.
  • Mamma, pappa, gode besteforeldre som har vært der for meg hele livet. Sammen med tanter, onkler og søskenbarn som jeg alltid har hatt et nært forhold til og setter umåtelig stor pris på. Og en svigerfamilie som har tatt imot Tuva og meg med åpne armer
  • Jeg har en jobb som jeg trives i, og brenner for
  • Vi har tak over hodet, og klarer å drive en familie
  • Jeg har gode venner som stiller opp uansett hvor lenge det er siden sist vi møttes.
  • Vi kan hjelpe andre: som vårt fadderbarn gjennom Plan som vi har hatt i snart 3 år.
  • Impulsturer med familien til badeland, tur i skogen med bål, stranda eller avslapping hjemme
  • Hitra i solskinn: den fantastiske øya jeg kommer fra i strålende sol. Masse kjentfolk, is og båtliv. Stolt av å kunne gi litt av øya til mine etterkommere
  • Det å se at årstidene forandrer seg. Alle har sin sjarm, men jeg holder en knapp på vår og sommer
    .
  • Et smil.
  • Når noen betror seg til meg og jeg kan hjelpe.
  • En koselig melding når jeg står på jobb eller trenger det
  • Alt jeg har oppnådd så langt i livet
Så jo, jeg har bomba hus til tider, krangler med både mann og barn, men jaggu er jeg lykkelig! Hva gjør deg lykkelig?

post signature

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag