04.02.2015

Innskriving på skolen

I dag er dagen! Min førstefødte skal skrives inn på skolen, og jeg kjenner en stor klump i magen. Jeg har ikke helt funnet ut hvorfor. Om det er at jeg gleder meg, gruer meg eller er spent. Jeg tror det kan være en lett blanding mellom alle følelser. 

Det er kun et halvt år til hun er skolejente og en ny hverdag for oss venter. 
Det blir nye venner og bekjentskaper, nye voksne og forholde seg til og mer selvstendighet. Problemet, slik jeg ser det nå, er at alle skal inn i "normalen" som er satt for samfunnet. Nå skal alle som er født i samme år lære like fort og like mye gjennom ett skoleår. Jeg vet med sikkerhet at min eldste ikke har noen form for lærevansker da hun allerede viser stor interesse for både skriving og regning, men jeg er spent på hvordan alt rundt blir.


Som skrevet tidligere har jeg ei høysensitiv jente. Et orkidebarn. Hun har alle følelser, sanser og inntrykk skrudd på max hele tiden, og veksler fort mellom glede og sorg/sinne.  Hjernen jobber på spreng hele tiden og man kan fort bli sliten av overstimulering. Hjemme og i barnehagen har vi tilpasset mye og funnet "vår" vei slik at hun får en mer eller mindre problemfri hverdag. Det kan være at den voksne ser at hun er full av inntrykk og bare ta henne med ut for å gå en tur, eller sette seg på et helt annet rom uten forstyrrelser. 

aFra august skal hun sitte i et klasserom med (aktfor?) mange barn og prøve å lære.Begynne den lange skoleveien som tilslutt ender med karierevalg. Kanskje er det akkurat det å få egen skrivepult, egen plass og tavleundervisning som skal til for at hun får roen til å konsentrere seg, hvem vet? 

Jeg kjenner det er så mange faktorer som spiller inn hvordan skolehverdagen er.
Min største frykt er at hun ikke får den hjelpen eller tilretteleggingen hun trenger. Høysensitivitet er ikke en diagnose, men et personlighetstrekk og derfor føler jeg at jeg må kjempe så mye mer enn om hun hadde hatt en diagnose og henvise til.  Det er ikke en påfunnet lidelse som mange tror. 

Jeg har snakket med mange voksne som først i voksen alder har skjønt at de har dette og fått tips hvordan hverdagen kunne vært bedre med små, enkle grep. Jeg krysser alt jeg har for at jeg ikke møter mye motstand på grunn av dette og at skolehverdagen blir topp.
Andre med førskolebarn i disse dager?
post signature

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag