17.09.2014

Orkidebarn - berikelse og utfordringer

Nå beveger jeg meg inn på et område jeg ikke vet hvor mye jeg vil dele. Jeg draes mot to forskjellige retninger og finner ikke ut hva som er riktig eller ikke riktig å si. Det føles rart fordi det er så personlig og en stor del av hverdagen vår, men samtidig føles det så rett fordi det kan hjelpe andre å forstå, eller endre måten de forholder seg til oss på. Jeg skal forsøke å vinkle det fra mammaperspektivet i forhold til det å ha et høysensitivt barn.

Det hevdes at hele 15-20% av befolkningen har personlighetstrekket som kalles høysensitivitet. Det handler om at man tar til seg alle inntrykk, man er kanskje mer lettrørt, man bearbeider informasjon mye grundigere og alle sansene er mer sensitive. Det kan være en positiv følelse som føles kjempebra, eller en vond følelse som blir enda mer forsterket. Det kan være klær som er ekle, høye lyder, lukter eller støy som påvirker hverdagen til disse personene. Det er ikke en sykdom, men et personlighetstrekk. 

Som mamma har det åpnet nye dører for meg etter jeg begynte å lese om dette og forstå hva det egentlig er. Dessverre er det vanskelig å dra til en lege for å få "diagnosen" men når man leser om det så VET man om det er det man har selv, eller har et barn som er høysensitiv. Det har forandret mye av hverdagen vår, og det gjør det lettere å forstå de store berg og dalbanene som foregår i en liten kropp som suger til seg alt av inntrykk og ender opp utmattet etter en dag.

Jeg har "irrritert" meg over tiden vi bruker om morgenen at klærne er stramme (selv om de er størrelse 7-8 år) at sokken er litt skeiv, eller at skoen sitter litt ekkelt på foten. I mine øyne har dette vært bare tull, men for ei som er høysensitiv er dette helt reelt og et slag i magen når mamman sier "slutt å tull" 

Utad kan det virke som jeg er litt ettergiven på enkelte ting. Men jeg har lært meg triksene for å unngå at små ting blir store konflikter. Høysensitive barn lærer av å bli snakket til, ikke å få kjeft eller straff. Man må svelge noen kameler og virkelig velge kampene med omhu. Faktisk så kan så "lite" som en flis i fingeren ødelegge hele dagen for en person som er høysensitiv. For å ha fine dager må jeg være mer tålmodig enn jeg tror jeg er i stand til. Jeg må lære å puste med magen å finne meg i å ha på sokkene 4-5 ganger fordi at de sitter en millimeter for mye til høyre av det som er behagelig. Sånn er det bare, og ting blir verre om jeg bagatelliserer det 
  
Jeg har lenge trodd vi hadde slitt med langvarig trass, og deltatt på flere kurs om dette og lest meg opp på utallige nettsider. Problemet har vært at jeg ikke har kjent meg igjen i noe av det. Vi sliter ikke med legging, spising av grønnsaker eller trøbbel på butikken. Det var ikke før en selger på jobb nevnte dette at alt jeg leste traff meg midt i hjertet og den dårlige samvittigheten kom. Måten jeg taklet dette på tidligere var ikke lurt i forhold til en høysensitiv, men jeg har lært, og konfliktene har blitt mindre. Vi har en bedre hverdag, men opplever dessverre konflikter i barnehagesituasjonen. De som ikke kjenner Tuva og hennes tilstand kan lett tro hun er bortskjemt eller sta, men hun må møtes på en spesiell måte. Forståelse. Bekreftelse.

Det er knallhard, og til tider svært utfordrende for konflikter dukker opp og eskalerer på noen sekunder og som forelder trenger man nødvendigvis ikke å sett noe forvarsel heller. Verdensmesteren i hodet hennes tar over og hun kan bli lei seg for noe hun tror hun ikke mestrer og dermed er konflikten i gang. Men for all del: høysensitivitet er ikke en dårlig egenskap! Tvert i mot - for de ser så mye som "vanlige" mennesker har lett for å overse, de er omsorgsfulle og blir de oppdratt og behandlet riktig kan de virkelig stråle. Det er ikke uten grunn at de også kalles Orkidebarn. Jeg tar på meg oppdraget og gleder meg enda mer til dagene som kommer når jeg føler erfaringene kommer etterhvert og jeg kan sette det jeg har lest ut i praksis. 
 


6 kommentarer:

  1. Kjempeviktig tema du tar opp her, Stine - takk! :)
    Som høysensitiv selv gjenkjenner jeg noen av tingene du nevner her, pluss endel andre "voksenting" man erfarer etterhvert som årene går.. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er et vanskelig tema og ingen fasit på hvordan man er som høysensitiv.
      Vanskelig å komme utenfra og skal prøve å forstå, men synes jeg har kommet lang vei på kort tid.
      Her gjelder det å være så tålmodig som man kan som mamma, så får alt rundt komme med tiden.

      Takk for at du deler

      Slett
  2. Både jeg, mannen min og datteren vår er høysensitiv så dette kjenner vi oss igjen i og vet "alt" om. Et tema som skulle vært mye mer belyst. Datteren vår er den mest høysensitive av oss, på tester vi har tatt skårer hun fullt ut så da er det mange hensyn å ta, og mye å lære seg. Heldigvis har vi verdens beste pedleder som har gooood kjennskap til dette. Familie og venner må informeres litt og litt for at det ikke skal bli oppfattet som "tull". Lykke til! Det er en fryd å se hvordan de små orkidebarna "skiller" seg ut fra andre:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt klart! Det gikk iallefall opp et lys for meg da jeg leste om dette, da jeg trodde vi hadde en stor grad av trass. Hverdagen og ikke minst forholdet vårt har blitt betraktelig mye bedre siden vi begynte å forstå dette.

      Mange hensyn og mye å tenke på. Må si jeg er spent i forhold til skolehverdagen om et år ja

      Slett
  3. Så flott skrevet Stine. Vi trodde en stund at Kajsa var høysensitiv, men tror ikke det nå mer.
    Virker som dere har ett godt grep om situasjonen og står sammen for å gjøre dagene til den fine jenta lettest mulig. Flinke dere ♡ Kjempe viktig at flere står frem og snakker om slike ting, lettere for andre i samme situasjon å finne hjelpen som trengs. Stor klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Linn =)
      Jeg mener det er viktig å snakke om dette slik at andre også forstår hvordan det er både som høysensitiv, men også som forelder eller omsorgsperson for disse. Lærerikt hele tiden og jeg er iallefall ikke i tvil over hva som "feiler" mi jente. Nå får vi bare legge til rette slik at hun kan blomstre så mye som hun kan

      Slett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag