17.09.2014

Av og til blir jeg så sint!

Av og til blir jeg så sint!
 Så sint på meg selv fordi jeg tar litt for mye forgitt.
Dagene går til arbeid, blogging, husarbeid, matlaging og jeg kjenner lunta er så kort fordi jeg ikke rekker alt jeg ønsker å gjøre. Jeg er sint for at jeg ikke kan senke skuldrene, puste ltt dypere og sette meg mer på gulvet sammenmed jentene mine og le og utforske verden sammen med de.
De trenger tid sammen med mamman sin
 
Jeg er sint for at jeg bjeffer tilbake når Tuva spør meg om enkle ting, men som i mitt hode høres ut som mas eller sutring. Sint for at jeg har høye forventninger til meg selv. Jeg vet hvordan barna liker å bli møtt, og jeg vet at stemingen blir mye bedre, jentene gladere og mer samarbeidsvillige, men alikevell hører jeg mammamonsteret svare kort tilbake. De trenger oppmerksomhet.
 
Jeg er sint for at jeg ikke klarer å lage den middagen jeg ønsker.
Det er mye både Tuva og Live ikke skulle hatt av matvarer(Tuva fikk påvist intoleranse , og det ser ut som Live har detsamme) Sint for at jeg ikke får fulgt opp det i entravel hverdag. Kanskje energinivå og humør hadde blitt bedre med små enkle grep?
 
Sint for alle små prosjekter som jeg starter med, men som  "aldri" blir ferdig. Istedet ligger seg som en bør på skulderen og gir meg dårlig samvittighet. Hva er egentlig vitsen med dårlig samvittighet for filleting? Den gjør meg ikke noe nytte for seg, heller. Hvorfor ikke bare fullføre et prosjekt når man er så godt i gang. Og for all del rydde opp etter seg når man erferdig. Rot blir kaos i min kropp, som igjen går utover barna
 
Sint for at jeg ikke har så mye orden rundt meg som jeg ønsker å ha.
Jeg blir ekstra lei meg når jeg ser syke barn, og kanskje noen tilogmed har mistet noen. De ville gjort alt for å stått i min situasjon, og her går jeg rundt å er sur og irritert.
Av og til tenker jeg:sjerp deg,Stine!
 
Alt er i perioder, og alt går over.
Nå må jeg bare omprogramere hodet å være fornøyd med det jeg har - vi har mat på bordet, tak over hodet, to friske barn som mer enn gjærne vil vise mamman sin alt de kan og klarer.
Jeg vil ikke se tilbake på småbarnsperioden som et stort strev sånn som det er nå, men vil ha koselige, hverdagslige øyeblikk uten en gretten mamma. Alle har sine dager, men min blir liksom aldri ferdig.
Det handler om å bli bevisst.
 
Ps: har startet på et foreldreveiledningskurs kalt "De utrolige årene" kommer tilbake til dette senere.
Velkommen til den mer bevisste, lekne mamman jeg skal bli
 
 
 
post signature

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag