08.08.2014

Hvem er jeg, egentlig?

Hvem er jeg egentlig,og hva står jeg for? Hva og hvem er det som er viktige for meg, og hvem har vært med å gjort meg til den jeg er i dag? Og hva viser jeg til omverden om hvem jeg er?

Noen ganger blir jeg stående å se ut i luften - på ingenting. En dag på jobb sto jeg å så ut i gangen på det lille senteret jeg jobbet på, og en mann med "Amcar" jakke gikk forbi. Det var da jeg begynte å tenke på dette. Bare ved en liten logo på jakken fortalte meg litt om "typen" og hans interesser. Oppførsel, klær, væremåte, kroppsspråk, blikk er alle ting som er med på å fortelle verden hvordan vi er og hva vi interesserer oss for.

Jeg er langt i fra sikker på at de rundt meg oppfatter meg på samme måte som jeg ønsker å fremstå. Kanskje de kjenner ei Stine jeg ikke vet eksisterer en gang, for hva jeg tenker fremfor hva jeg formidler kan komme ut på to forskjellige måter. Jeg tar meg noen ganger i å bedømme andre jeg egentlig ikke kjenner. Det kan være ut i fra deres oppførsel, måten de snakker på, klær de har eller hvordan de fremstår over nett. Folk man aldri har møtt har man allerede "kartlagt" i hodet og tror de er sånn og sånn. Dessverre blir det fort misforståelser, man stempler noen man ikke kjenner og jeg får alltid dårlig samvittighet om jeg tenker noe "slemt" om andre. Ting er ikke alltid slik de ser ut, alt skjer for en grunn og alle er forskjellige -heldigvis.

Jeg er ikke alltid smilende og glad. Men jeg ønsker å fremstå sånn. Jeg ønsker å være tålmodig, sterk, ha gode venner tett innpå, ha god rutine og være der 100% for barna mine hele tiden. Men sånn er det ikke. Noen ganger vil jeg bare ha tid for meg selv, sitte å tenke og la verden gå litt forbi. Det hender jeg glefser til jentene som egentlig bare er sliten etter en lang dag i barnehagen og trenger mammas fang og sitte på. Men istedet for å ta meg tid til det må jeg lage ferdig middagen og andre gjøremål som i mitt hode er viktig der og da. Stemningen blir dårlig og man blir enda mer lei av dagen enn man allerede var. Mamma har blitt et monster, bare fordi barna er slitne etter barnehagen, magene er sultne og man trenger en klem.

Tankene flyver gjennom hodet og jeg kjenner jeg får en klump i magen som vokser for hver tanke som streifer hjernen. Grunnen er vell at jeg ikke har svar. Iallefall ikke et svar som er utfyllende nok. Men gjennom hele livet gjør vi bevisste og ubevisste valg som hjelper verden med å fortelle oss hvem vi er.
Hvordan jeg møter kundene på jobb, de jeg møter på vei til jobb, naboen, barnehagen, damen i butikken eller den eldre damen på senteret - alle får et signal om hvordan du er.

Bare tenk gjennom bloggen. Alle som har lest bloggen min har allerede laget seg et bilde over hvordan jeg er. Her kan jeg i stor grad bestemme selv hvordan jeg vil at dere skal oppfatte meg ved å begrense tilgang til informasjon som jeg ikke vil skal ligge ut på nettet. Alikevell kan det virke som at hele livet mitt ligger her, men det vi må huske på er at alle har opp og nedturer i livet - uansett hvor rosenrødt det ser ut.

Men over til overskriften: Jeg er Stine. 26 år, oppvokst på Hitra, skilsmissebarn, storesøster, søskenbarn, kjæreste, mamma, blogger, butikkansatt, venninne, niese, barnebarn og kanskje litt rebelsk til tider.
Alle som har kjent meg i årenes løp har vært med å forme den jeg er, ting jeg står for og hva som er viktig for meg.  Jeg har hatt gode venner og dårlige bekjente, men alle har lært meg noe! Alt har sin plass i livet, ting er ikke alltid like lett, men husk: Enten så går det bra, eller så går det over.

God helg
post signature

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag