20.05.2014

Hverdagen -time for time

Alarmen på telefonen ringer. På skjermen står det 06.00 og jeg er på ingen måter uthvilt eller klar til å stå opp. Jeg lurer meg selv til å tro at jeg trenger, minst, en halvtime til under den varme gode dyna. Øynene faller igjen og man er kjapt tilbake i drømmeland. Klokken ringer igjen, og jeg tvinger meg selv til å stå opp før tiden renner i fra oss.
 
Jeg går på badet og vasker av gårsdagens sminke og legger ny, for i det hele tatt se ut som et menneske. Jeg gløtter litt på døren til storesøster og sier at det er en ny dag. Hun grynter bare og trekker dyna over hodet. Trodde ikke slike tendenser kom før man var 14, minst!
"BILA, BILA" Hører jeg fra rommet til lillesøster. Flott! da er hun våken. Rullegardinen er ikke helt fortrekt og hun kan se parkeringsplassen fra sengen sin. Biler er tydeligvis stas, og nå skal hun opp - morgenfuglen i familien.
 
Heldigvis er hun minste litt mer medgjørlig med morgenstell og blir med pappan ned i stua for påkledning. Og etter 6-7 forsøk på å få dratt opp "tenåringen" kommer hun endelig tuslende på badet med bustete hår og vrid nattis. "Må jeg i barnehagen i dag!?"
 
Etter nattisen er av og søvnen er vasket ut av øynene er det på tide å kamme håret. 
Ekkelt, au, det er vondt - gjør det ikke akkurat letter å ta igjen tapt tid for mammas sniksøvn. Og klærne jeg har funnet frem er tydeligvis ubrukelige. Dessuten er det hull i strømpebuksa, genseren for kort og buksa for trang.
"Gå å finn deg klær selv da"sier jeg. Men da har hun allerede blitt motløs og lagt seg ned på badegulvet.
Vi finner i noen nye klær, men overraskende nok er også disse for ekle, trange eller feil farge.
Tålmodigheten og tiden renner fra oss. Vi får diskutert fram til et OK antrekk (som gjerne var det første alternativet hun fikk) og ferden går videre til barnehagen og frokost.
 
Hjemme venter frokost: supermat! Min helt i hverdagen - og jeg kjenner energien stiger. Jeg har plutselig en halvtime helt for meg selv før jeg skal gå til jobb. Den turen gjør at man våkner skikkelig og opplagt til å stå på jobb i noen timer. Dette er virkelig Stine-tid og jeg trenger ikke tenke på annet. -Eller jo. Hva skal vi ha til middag? For en stund siden var jeg kjempeflink til å handle en gang i uka, men nå blir det en liten tur hver dag for matinspirasjon. Plutselig er klokken 15 og man skal hjem.
  
Ingen av jentene vil avbryte leken og klokken blir ofte halv 4 før vi kommer oss ut av barnehageporten.
"Skal vi ha grøt til middag?" spør 4åringen. Grøt hadde vi i går, sier jeg og jeg ser skuffelsen i ansiktet hennes. Prøver å trøste med å si at kroppen vår vil ha forskjellig mat, men i dag hadde hun virkelig lyst på grøt. Eller pannekaker. Vi kommer oss omsider inn døren hjemme og middag skal lages.
Helst vil jentene hjelpe til og kjøkkenet er så som så. Matrester på gulv og klær, men vi har iallefall avverget en, eller kanskje to trassanfall.
 
Endelig kan man sette seg ned for å nyte middagen.
"PAPIR" roper hun minste. Opp igjen og hente noe å tørke med.
I samme turen går jeg innom stua og slår av lyden på tv.
I det rompa treffer stolen igjen sier 4åringen "Har vi ikke ketchup?" Joda, opp en tur til.
Nå har hun miste veltet glasset sitt og trenger papir nok en gang. Jeg henter en klut og får tørket opp det meste. Maten min har blitt passe kald, og skal endelig spises - da er resten forsynt og klare til å reise seg fra bordet.

Nå er det barnetv tid. Iallefall i 10 minutter før jentene finner ut at de vil spille et spill, tegne eller male.
Tiden går på sitt vis, og nå venter kveldsmat og sengetid. Forhandlinger slik at de skal gå opp selv - for det er så mye bedre enn å dra en sta 4åring etter seg fordi hun ikke var ferdig med å spille Angry Grandma. Kveldstell og tannpuss går som regel greit. Det er først når hodet skal på puta at hun kommer på alt hun skulle ha gjort. Jeg får overbevist hun om at vi tar det i morgen. Nå kan hun høre litt på musikk og lese i en bok. 

Litt musikk går tydeligvis ikke inn, får når hun får slått på cd spilleren er det konsert inne på jenterommet. Jeg prøver å skru ned, men da hører hun ingenting og mamma er en dumming. I det jeg går ut døren hører jeg sengehesten smeller i gulvet. Jeg tar den med ut og sier god natt og tusler ned. Det blir stille fra soverommene

Etter en stund går jeg opp for å legge dyna over de. Live sover som en stein. Sokkene har hun tatt av og de ligger på akkurat samme plass på gulvet som kvelden før. Dyna ligger som en ball i fotenden og bamsen under armen. Fredfult.
Jeg åpner forsiktig døren inn til Tuva.
Der sitter hun midt på gulvet å leker seg. Fikk tydeligvis ikke til å sove uten senghesten, så nok en gang blir hun geleidet i seng. Øynene er så smale at hun nesten ikke ser. Men trøtt - neida! ikke ifølge hun selv.
 
Endelig er huset stille. Alenetid - foreldretid.
Men først må middagen ryddes bort, gulvet støvsuges og matrestene fra gulvet må opp.
Nå venter kveldens høyepunkt: sofa.
Blir som regel liggende der til man kravler seg utmattet i seng, eller etter man har våknet opp og innser at man sovnet i sittende stilling for 2 timer siden.
 
Nå er det natta - lurer på hva morgendagen bringer.
Heldigvis har vi fått en forsmak på sommer og energilageret fylles sakte men sikkert opp etter en lang, tung mørketid
post signature

1 kommentar:

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag