05.03.2014

Hei! Jeg heter Stine, og er mamma

Eller jeg er mamma, så heter jeg Stine. Det er iallefall slik det føles noen ganger.
Det er ikke mye som minner meg om den rebelske, høylytte og til tider plagsomme tenåringen jeg en gang var. Dra ut av huset uten mål og mening, bare være med venner og ta livet som det kommer. Jenteturer til fjern og nært bare fordi man har lyst og penger nok.
Nå må det planlegges godt og spares.
For pengene er bare en tur innom kontoen før den forsvinner ut til lån, barnehage og regninger.
Litt klær må barna få da dette slites mye i barnehagen, og plutselig er lønna borte før man får registrert at den i hele tatt har kommet inn. Derfor tar man sjelden initiativ til cafebesøk med venner man ikke har møtt på en stund, byturer eller shopping på store kjøpesentre. Man sitter helst hjemme og trakter kaffen selv og bestiller gjerne barneklær over nett med rabattkoder og fri frakt. Slik mister man fort kontakten med de som ikke er på samme plass i livet, og det er så lett å gli fra hverandre
Jeg skjønner de andre godt. Jeg var også slik at jeg mislikte å høre andres skryt over ungene hele tiden. Det må da gå an å snakke om noe annet når man endelig kommer seg utenfor husets fire vegger, men uansett hvilket tema som kommer opp klarer jeg å flette inn ungene og jeg blir like traust og kjedelig som jeg fryktet.  Jeg tar meg selv i å savne de to hjemme om jeg har noen timer som er bare mine, samtidig som jeg klarer å senke skuldrene nok til å kose meg og slappe av, men noe nachspieldronning blir jeg nok aldri igjen da det alltid er noen som venter dagen etter.

Det er rart hvordan livet forandrer seg.
Hvordan vi forandrer oss. Hvordan vi tenker, føler og prioriterer.
På mange måter er det sårt å ha "mistet" så mange venner etter man har fått barn, men samtidig har livet blitt så beriket i form av andre ting, at det kan nesten ikke sammenliknes. Kanskje ting blir litt annerledes en dag når de andre kommer etter? 
 


post signature

4 kommentarer:

  1. Har mistet utrolig mange gode venner selv etter at jeg fikk barn. Jeg tror det er vanskelig å skjønne hvordan livet blir når man får barn UTEN at man har barn selv.. :/

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er nok det. Kanskje skjønner de det en dag da de har egne barn og får litt annet perspektiv på ting.
      Det er rart hvordan livet er og hvordan veiene møtes

      Slett
  2. Godt skrevet! Føler at det mye likt med slik det er hos meg også.. :) Men så må jeg legge til at jeg har fått nye venner også, blant annet fra barselgrupper og med de som har barn i samme barnehage som oss. Det har kanskje du også? :) De kan vi f.eks. dra i svømmehallen sammen med, enkle middagsdater (pølse og stappe, yey!) og bare dra ut og leke :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, man endrer litt omgangsvenner etterhvert. Og det er bra! Jeg er dårlig til å opprettholde kontakt også da, så kan nok takke meg selv mye også. Men man har absolutt ulike venner til ulike ting :)

      Slett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag