25.02.2014

Mine/dine

Beskjeden jeg hadde "ventet" på lenge har nå kommet. Pappan til Tuva har gått inn i et nytt forhold. 
Jeg har både ventet og håpet på den meldingen så jeg vet ikke engang hvorfor jeg begynner på dette innlegget, for jeg er så utrolig glad på hans vegne. Selv om jeg er glad for det, føles det også litt rart. Det er en ny dame som skal bli kjent med Tuva og ta del i hennes liv.
Da Tuva var litt over 1 år møtte jeg Lives pappa.  Han tok del i hennes liv fra hun var liten og hun er vant til at han alltid har vært der. Vi slapp alle forberedelsene og snakket om mammas nye kjæreste og hun husker ikke annen hverdag enn den vi er vant til nå. Storesøster har hun også blitt til vårt barn, og jeg glemmer litt at Tuva har enda en familie utenom oss. Mammas lille jente skal bli glad i noen jeg ikke kommer til å kjenne. Dele lørdagskvelder og søndagsmorgener med. En ny familie stiftes som Tuva er en del av, og der jeg ikke sitter i kontrollsetet.
Jeg vil ikke for noe i verden bytte bort det jeg har i dag, men det kjennes litt merkelig at noen andre har tatt "min" plass i den familien. Jeg er nysgjerrig på hvem, hva og hvor, men der må jeg bare trekke meg tilbake og ikke bli som en gal x-kjæreste. Tuva er i de beste hender - det vet jeg.

Både mamma og pappa hadde nye forhold etter de skilte seg da jeg var 9 år. Men jeg hadde alltid min bror ved min side. Vi reiste sammen annenhver helg og hadde akkurat de samme familieforholdene. Nå har jentene mine hver sin farside og det er Tuva som må reise alene. Det er en følelse jeg kjenner litt på

Jeg merker nå at jeg egentlig aldri har tenkt skikkelig etter på hvordan pappan hennes har det, og det å vite at en annen mann har hverdagsrollen som pappa. At noen man egentlig ikke kjenner så godt tilbringer så mye tid med ditt eget barn og får en rolle i barnets oppvekst. Det er mange tanker som surrer i hodet akkurat nå. Man tenker i verste fall og hvordan det er å være 4 år og flytte mellom to hjem. Det begynner å bli mange mennesker å forholde seg til for en 4 åring. Mine, dine, skilsmisser og samlivsbrudd i flere ledd. Fordelen er jo at det er mange som bryr seg og viser omsorg. 
Hadde hun bare vært litt større og kunne satt mer ord på følelsene sine, men samtidig er hun så familiekjær og trygg på mennesker at dette kommer til å gå veldig lett
Jeg tror dette gjør godt for alle parter. Det beste han kan gjøre for Tuva er å være lykkelig.
post signature

4 kommentarer:

  1. JA det er sikkert kjempe rart for deg! Kan ikke forestille det selv, at det skal bli en "mamma" til.
    Men som du sier det beste han kan gjøre for jenta deres er å være lykkelig :) Godt å se du unner han alt godt, og ay dere har en flott tone sammen!
    Lykke til til hele hurven :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord Linn :)
      Det er rart og godt på samme tid. Tenker litt annerledes enn vanlig merker jeg og håper dette er begynnelsen på noe bra

      Slett
  2. Skjønner godt at man har litt blandede følelser til dette Stine, jeg har ikke vært i samme situasjon, så kan ikke komme med så mye hjelp, men har tenkt tanken mange ganger, om at det ikke kan være bare enkelt...
    Tror man må se på det som en ressurs jeg, i stedet for et problem, da blir det nok SUPERT!!
    Og det er du som er Tuvas mamma, uansett - sånn er det bare ♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode Line ♥
      Jeg er så enig med deg! Nok av egoistiske mødre som bruker barna i slike situasjoner og jeg har lovet meg selv og aldri bli sånn :)

      Slett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag