06.02.2014

Mellom barken og veden

Ekkel følelse, ikke sant?
Man vet liksom ikke helt hvor man skal trø, eller hvor stien går videre.

Jeg er inne i en slik periode nå.
Både bloggmessig, men også privat.
Vi skal pusse opp. Men når, hvordan vil vi gjøre det for å få minst mulig kaos iogmed at vi skal bo oppi det. Hvordan gjøre det best økonomisk og plassmessig. Når, hvordan, hva skal vi gjøre, og hva skal vi prioritere. For en ivrig planlegger som meg er det vanskelig å ikke vite. Dette resulterer i, som nå, at jeg sitter oppe i de sene nattetimer og surfer på nettet uten mål og mening. Kanskje leter jeg etter en revolusjonerende fasit på hvordan leiligheten blir, men jeg finner ikke et ferdig produkt. Det må vi lage selv.

På bloggfronten føler jeg at jeg svever mellom to ytterpunkter også.
Jeg startet som en gravidblogger, og naturlignok gled over som mammablogger. Jeg har fått økende interesse for interiør, men føler meg langt i fra som en interiørblogger om man ser på de som virkelig kan dette. Interiør er så ufarlig å blogge om. Det angår ingen. Ingen andre liv er involverte og man kan ikke trampe noen på tærne. Ingen kan skades av det jeg viser fram, og jeg kan ikke angre noe i ettertid. 
Samtidig er det oppdragelse og tips fra andre mammaer jeg brenner veldig for. Vi har liksom blitt en liten familie, og det er vanskelig å gå fra noe som er så trygt.

Jeg kjenner mer og mer på å skaffe meg en "merkevare" for bloggen. Gjøre noe som er (iallefall blir) typisk meg. Jeg vil skille meg ut mer, men vet ikke hvordan.
Jeg vil synes. Jeg vil at dere skal finne inspirasjon her og jeg vil at dette fortsatt skal være mitt lille pust i bakken. Jeg vil fortsette.

Jeg trives med bloggen, og jeg elsker å sette meg ned foran tastaturet og la fingrene løpe over tastaturet, og før jeg rekker å tenke har jeg skrevet et nytt innlegg. Det er deilig å sitte oppe, spesielt når huset er stille, det er mørkt i rommet og utenfor vinduet er det som hele verden har stoppet opp. Alle sover. Ikke jeg. Jeg tenker. Ønsker og håper. Spent på veien videre og hvordan bloggen utvikler seg fremover. Ønskene er mange. Svarene er det verre med. Man får vel bare ta en dag av gangen, og se hvor dette bærer videre.

Ønsker dere en riktig god natt

post signature

4 kommentarer:

  1. Åh her kjenner jeg meg igjen så mye Stine. Jeg har gått gjennom flere slike perioder selv. Jeg begynte som vanlig livsstilsblogger for mange år siden, så prøvde jeg bittelitt moteblogging (IKKE min ting), så fikk jeg barn og da ble jeg en blanding mellom mammablogger og interiørblogger automatisk. Jeg er nok en blanding av de to siste fortsatt og det trives jeg vel egentlig med, men i 2014 blir det også mye reiseblogging. Det blir gøy! :-)

    Skriv om det DU vil og kanskje prøv å holde en liten rød tråd gjennom bloggen hvis du vil? :-) Jeg elsker i alle fall bloggen din og vil følge deg uansett hvilken vei du velger å gå! :-)

    Klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig tilbakemelding Reidun Beate. Det setter jeg virkelig pris på :)
      Vanligvis blir innleggene til etterhvert, men får alltid perioder der jeg mangler motivasjon og tenker om det er bra nok :P

      Ha ei riktig god helg.
      Klem

      Slett
  2. Hei. Liker bloggen din og er fast leser. Synes interiør innleggene dine er inspirerende og at du har d så koseli hjemme. Synes også det er flott å lese om litt av hvert, ikke bare interiør og ikke bare barna;-) kakene og oppskrifter er også et pluss ;-) stå på, du finner nok veien din:-) Hilsen fra Tromsø.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig å høre =)
      Godt å høre at du liker balansegangen, det ser ut som det fortsetter å bli i samme banene som hittil

      God helg.
      Klem

      Slett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag