01.11.2013

Et tilbakelagt kapittel

Jeg står på jobb. Klokken har tippet 12 og det er lunchtid for ungdommene på skolen ved siden av.
Senteret fylles med sultne tenåringer som har gått for skolebrød og pepsi max til lunch...igjen.
Småbarnsmødre i permisjon kommer også innom med barnevogner. Man kan se at de har all verdens med tid, og med ett kjenner jeg at jeg savner tiden i permisjon. Hvorfor var jeg ikke litt flinkere til å kose meg?

Med Tuva var det masse kos, og lite stress. Med Live var det mest stress og litt kos. 
Vi hadde selvsagt gode dager, men man stirret litt mer på klokka med nr to. Mer husarbeid og mer klesvask.
Nå er det bare minnene igjen.

Det er et tilbakelagt kapittel i livet.
Nå venter jobbing i mange år til jeg kan gå av som pensjonist over 40 år fram i tid. Det er også litt rart å tenke på at denne tiden aldri kommer tilbake. Jeg vil aldri få fri igjen i 8 måneder for å tilbringe tid sammen med barna mine. Ikke nattevåk med amming og byssing for at den lille sliter med magevondt. Jeg kan ikke trille lange turer hver dag og se årstidene forandrer seg fra dag til dag.

Det er slutt på babymat på glass, og babygrøt. Slutt på å lese forum hvorfor man skal velge det merket fremfor et annet, slutt på koking av smokker og flasker og de bittesmå bodyene er forlengst pakket ned i esker.

Jeg har blitt mamma til to små jenter nå.
Det er nye utfordringer som venter. To barn skal stelles og leveres i barnehagen. De skal ha nok utstyr uansett årstid, de skal hentes, bringes hjem, koses med, aktiviseres, få næringsrik mat, rene klær, tannebissene må pusses selv hvor hard de biter fast tannbørsten eller holder hendene over den lille munnen.
De skal læres opp til å bli selvstendige, de må få delta på kjøkkenet og man må forklare ALT. Hele tiden.

Samtidig som jeg savner permisjonstiden er det godt å kjenne at livet går fremover, at vi får hverdagen til å gli. Det er godt å nye ord og setninger kommer fram. Bare det å se tilbake på bilder og se at ting har utviklet seg på kort tid er koselig. Vi er i stadig utvikling og jeg skulle ønske jeg kunne gått tilbake for å sett på meg selv gjennom denne tiden. Jeg har nok forandret meg en hel del etter jeg ble mamma, men det er nok vanskelig å se selv. Man må bare nyte hver dag, for livet går fremover, og en dag vil vi nok savne denne travle hverdagen med små barn i hus.
post signature

2 kommentarer:

  1. Som jeg skulle sagt det selv:)

    SvarSlett
  2. Her kjenner jeg veldig på at vi stadig er en i minus. Merkelig følelse, vi mangler liksom en ;) Men det blir ikke med det første!

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag