09.01.2013

Halvveis til 50!

I morgen blir jeg 25 år(!) Hvor ble tiden av?
Føler noen ganger at jeg våkner en morgen i et hus som var mitt, men mannen ved min side og barna som vi har fått. Hvor ble det av enslige lille meg som måtte forsørges av mamma?

De siste årene har tiden gått utrolig fort. 
Flyttet for meg selv i 2007 og levde livet i egen leilighet - nå 5 år etter sitter jeg i MIN leilighet sammen med familie MIN.
Jeg har ei herlig jente på tre år som jobber hardt med å finne ut hvordan dette samfunnet fungerer og hvordan hun skal passe inn. Tester og trasser for å sjekke hvordan mammaen reagerer -hva er greit og hva er ikke greit. Og ei lita tulle på 7 mnd som utvikler seg for hver dag som går. Nye ting skjer hele tiden og det er så mye koselig i vente.
Disse to jentene skal jeg oppdra - lære de hva som er rett og galt.
De skal gå noen år i barnehage, mange år på skole, velge venner og omgangskrets, velge seg et yrke og kanskje stifte egen familie og bli selvstendige individer. De skal ta vanskelige valg og avgjørende valg for sitt eget liv. Min oppgave er å lære de å ta de riktige valgene og tenke selvstendig.
Det er en ekstrem stor oppgave jeg har laget for meg selv.

Personlig så er to barn er nok.
Selvfølgelig kunne jeg tenkt meg gleden med å gå gravid mange ganger.
Kjenne den ubeskrivelig gode følelsen når man ser barnet sitt for første gang, oppleve spedbarnstid og permisjonstid, men jeg vil gi 100 % av meg selv i fremtiden også
Med det samfunnet vi har i dag og det store kravet til økonomi vil jeg heller hjelpe begge to like mye i vanskelige tider og den dagen de skal inn på boligmarkedet - for å tenke skikkelig langsiktig.
Jeg vil spare penger på kontoen deres og ta de med på ferieturer.
Oppleve litt kultur , ta de med ut for å spise på restaurant i hverdagen også. Dette tror jeg er enklere med to, enn med tre eller fire barn. Uten at jeg sier man blir dårligere mor jo flere barn man har

Har selv èn bror og aldri savnet noe mer.
Det er kanskje litt rart å tenke slik såpass tidlig, men jeg har et stort ønske og det er at begge to skal klare seg godt igjennom livet. Selvfølgelig blir det opp og nedturer og da vil jeg være der.

Jeg vil ikke kjøre meg fast i hverdagssporet
Jeg vil ikke stresse med middagen, men heller sitte ned å ha et koselig samvær midt på dagen der hele familien er samlet. Jeg vil ha et ryddig hus til oss, rene klær og et åpent hjem for barnas venner å besøke.
Jeg vil at jentene skal delta på kjøkkenet for å lære
Jeg vil ha koselige stunder på kvelden med nattasang og lesing av bok - snakke om dagens hendelser.
Kanskje underbevisstheten min har gjort meg moden og innstilt på denne store oppgaven, selv om jeg føler meg akkurat likedan som for 5 - 6 år siden?

Jeg tror jaggu jeg har blitt en "voksen" jeg!
Skremmende, og spennende
Foto: Frk Eilertsen
Ha en fin dag

9 kommentarer:

  1. Håper dagen i morra blir kjempefin.. 25 er ingen alder altså.. jeg blir 30 den 1 februar. Og jeg gruer meg denne gangen.. skikkelig.. Livet kunne egentlig ha stoppet opp på 29 syns jeg..

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det!
      Hehe, jeg ser den! Man er heldigvis ikke eldre enn man føler seg :)

      Slett
  2. Og jeg blir 50 om et halvt år! Skremmende egentlig, for hvor ble DEN tiden av? Gratulerer med dagen litt på etterskudd. Håper den blir fin! Tror ikke jeg har vært på bloggen din tidligere, men kommer gjerne innom igjen. :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja, jeg kan forestille meg at du har de samme tankene x2 :) Tusen takk for det! Så hyggelig å høre Marit :) Ha en fin dag

      Slett
  3. For et herlig innlegg. Ble selv 25 år gammel den 26. desember, så har hatt alle de samme tankene om fremtiden selv. Det å bli mamma er livets største oppgave uten tvil, men det er også livets største gave! :-)

    Skjønner også hva du mener med at to barn er nok. Jeg har selv tre søsken og kunne ikke forestilt meg livet uten dem, men det var definitivt ting vi ikke kunne gjøre pga vi var så "mange", som f. eks å spise på restaurant midt i uka og reise oftere på ferie. Man må kjenne litt på det med antall barn selv tror jeg. Noen ønsker seg en veldig stor familie og alt som hører med, mens noen, slik som du og jeg, tenker litt annerledes, men vi har alle det samme målet, nemlig å ha det bra! :-)

    Ja, vi har nok blitt voksne begge vi! :-) Hehe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig kommentar <3
      Ja, alle vil ha det bra - og arv og miljø spiller vell også en rolle :)
      Gratulerer med dagen som har vært! Vi er jaggu voksne nå :P

      Slett
  4. Du virker så utrolig reflektert, Stine :) Veldig fint innlegg, og du har mange poeng! En ting er å gå gravid og føde barna, en annen ting er å ha tid, energi og ressurser til å følge dem opp resten av livet. Man slutter jo ikke å ha barn selv om de flytter ut!

    Gratulerer med morgendagen! 25 er en fiiin alder! :D

    SvarSlett
  5. Mye bra skrevet, er desverre ikke alle som tenker slik! Vet av ei bekjent her som har to, og maser på gubben om flere... Meeen, hun burde kanskje begynne å ta vare på de to hun allerede har!
    Ønsker deg alt av lykke på bursdagen i morgen :) Hipp hipp! :)

    SvarSlett
  6. Er jaggu bare 1 måned siden jeg også satt og filosoferte over livet mitt og hva jeg har oppnådd. Er helt enig i det du skriver, vil heller ha to sånn at jeg kan gi de alt og være den moren jeg ønsker, istedenfor en haug med unger der jeg sliter med å få dagene til å gå. Familieliv skal være kos, ikke bare en masse slit:)

    Håper du får en fin bursdag i morgen:)

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag