27.11.2012

Med livet på vent

Denne permisjon er så annerledes enn den første, både på godt å vondt.
Jeg føler meg mer erfaren og "leser" Live lettere enn jeg gjorde med storesøster, men jeg synes også det er tyngre. Jeg er en person som har høye forventninger til meg selv og vil skape et godt miljø her hjemme, men det går til tider på helsa løs.

Da jeg var hjemme med Tuva hadde jeg hele dagen og ettermiddagen til disposisjon. Vi gikk oss lange turer og var på barseltreff en gang i uken. Til nå har jeg ikke kommet igang med noen ting med Live. Vi triller turer, men det er dårlig med den sosiale biten. Tusler som regel hjem etter levering i barnehagen og venter på at vi kan gå tilbake for å hente storesøster.
Livet står liksom litt på vent...

Det å treffe mine venner har også blitt "glemt"
Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg bare var Stine. Jeg "jobber"  døgnet og kjenner meg ganske så sliten akkurat nå. Det er bare tre måneder igjen av permisjonen og jeg vil ikke bruke den opp på å være misfornøyd og kjedelige dager uten innhold. Jeg vil komme meg ut, trene, treffe venner, dra på kaffebesøk og trilletur med andre i samme situasjon. Jeg angrer på at jeg ikke ble med på barselgruppe etter fødsel. Savner å ha noe fast å gå til. Nå har det vært den samme dagen på repeat i 5 måneder. 
Flaskemating - morgenstell - frokost - gå i barnehagen - husarbeid - barnehagen - lage middag - leke - rydde - stell og husarbeid før man selv kaster seg i sengen utslitt og sliten etter en dag med lite innhold.
Jeg trenger litt mer innhold i dagene og en kveld der jeg bare kan være meg!

Jeg har blitt en dårlig blogger!
Jeg logger inn, skriver innlegg og logger ut igjen. Jeg har ikke hatt energi og ork til å kommentere så mye tilbake som jeg vil. For det å legge igjen spor etter meg på andres nettside ganske viktig for meg og jeg setter stor pris på den kontakten man får gjennom en blogg. Tilogmed gavedrysset som jeg har gående ble et pes  

Dette høres nok mer deprimerende ut enn det er, for alt dette er noe jeg kan gjøre noe med, men alt har skjedd så gradvis og plutselig har dagene, ukene og månedene fløyet av gårde og jeg har ikke fått gjort det jeg ville ha gjort. Jeg storkoser meg selvfølgelig med babyen min og vi duller mange timer sammen iløpet av en dag, men det er det rundt jeg tenker mye på. Skulle ønske jeg kunne senke skuldrene tross alt litt rot i hjemmet, ta initiativ selv og få orden på tilværelsen før den virkelige hverdagen kommer....

I dag trillet vi tur til Heimdal og jeg fikk nye negler før jul - et par timer egenpleie helt for meg selv. Det gjorde godt for kropp og sjel kjenner jeg. Huset får bare være som det er, og julevasken tar vi til helgen.
Jeg SKAL bli flinkere til å fylle dagene mine - jeg vil ha mindre å tenke på og kose meg hver dag
Bare noen tanker fra meg denne kvelden!

Gavedrysset fortsetter i morgen - fortsatt mange flotte sponsorer igjen

7 kommentarer:

  1. Kjenner meg igjen med dette og nr 2, så er spent på hvordan det blir med nr 3. Kanskje alt snus på hodet og man blir like sosial som før igjen? Hvem vet :)

    SvarSlett
  2. hei hei! så utrolig godt at du skrev dette innlegget. Jeg har det i utgangspunktet likt som deg.... Jeg har også ei større, som er på skole, og sønnen er 7 mnd. Han er snill som dagen er lang, sover , spiser, leker og koser. Jeg har tatt meg selv i at kanskje det er jeg som er for kravstor? men syntes liksom ikke jeg er det heller. Det blir veldig lite tid til venner og ut på noe (sambo pendler), er hjemme hver kveld, tar alt husarbeid, og koser meg jo å, men føler det så ensomt, stille, venter ... men hva venter jeg på ? jeg har desverre blitt litt joggebuksemamma, hvorfor ordne meg så? jo selvfølelsen men, jeg skal jo ingenting så like greit å bli i joggebuksa kanskje... leser litt blogger om andre som er hjemme, virker som alle har det så topp, masse innhold i dagen sin, pynter sine hjem og steller å ordner, mens jeg... hmm... et hjertesukk til en annen... takk for at du er så åpen og ærlig ! :) Hilsen Irene

    SvarSlett
  3. Heisann! Tror du treffer mange med dine ord i dag, kjenner på det samme men nr 2. Men har heldigvis ca en gang i uka enten babysang eller babytreff som jeg prøver å komme meg ut på. Samt vi drar annen hver lørdag hele familien og bader i svømmehallen. Men ellers går dagene bare og plutselig fikk man ikke gjort stort av det man hadde tenkt eller lyst til.
    God klem og ha en fin kveld
    Kari :)

    SvarSlett
  4. som om jeg skulle skrevet det selv. mye jeg føler jeg kunne gjort så annerledes i permisjonen og mye jeg angrer meg på. Tror du automatisk går i en boble når barselltiden er i gang.. tiden går rett og slett i fra deg.
    Klem :)

    SvarSlett
  5. Et fint og annerledes innlegg i dag, synes det er godt du stopper opp og tenker.. For heldigvis så er det jo ikke for sent, du har 3 måneder igjen av permisjonen og hvis du klarer å bli litt flinkere til å la huset være som det er.. så er det jo absolutt på tide å utnytte siste delen av permisjonen.. det er en dyrbar tid som går så alt for fort!!

    Jeg har permisjon med nr. 2, hun er 4 1/2 mnd og jeg innser at permisjonen ikke kan sammenlignes med den første permisjonen, da var jo han den ENE og det eneste viktige. Nå må i oppretholde rutiner, lage middag, vaske klær og gjøre mye mer huslige sysler.. MEN jeg tar minst en dag i uks (stortsett)hvor jeg og lillemor besøker noen, får besøk eller går ut.. Godt å bare være hun og meg og ikke tenke på at i neste lur så må jeg vaske gulv, koke poteter etc..

    Det lover jo godt at du stopper opp og tenker - grip muligheten til å forbedre permisjonen din!! Og så er jeg sikker på at du får litt mer energi når du også får gjort litt andre ting. Stooor klem til deg!!

    Psst; Kom gjerne hit på barselbesøk, er bare desverre litt langt for deg å reise til Drammen?!!

    SvarSlett
  6. Du er iallefall ikkje aleine med å føle at tida ikkje strekk til. Eg er heime i permisjon med nr. 1 på 9 mnd, men har berre ein mnd. igjen. Har mange gongar følt at eg har kasta bort tida. At eg verken får være den effektive husmora som baker brød og vasker klær, den vakre kona som er fresh og nystelt kvar dag, men heller ikkje den gode mora som ofrer alt av tid og kjærlighet til babyen sin. Men så har eg innsett, som mange andre, at forventningane til meg sjølv er for store. Eg klarer ikkje å "perfekt" på alle områder, men må rett og slett prioritere. Og det eg etterkvart har funne ut, er at når eg prioriterer meg sjølv av og til, prioriterer eg babyen min òg. Ei utkvilt mamma med ny energi gjer godt for heile familien! Eg seier ikkje at eg er flink til dette, men det har vært så verdt det dei gangane eg har tatt meg tid til ein ettermiddag på handlesenteret, ein kveld på badet eller ein cafètur med ei veninne, og rett og slett fått lufta kropp og sinn :) Som du nevnte med nye negler, gjer det uendelig godt med litt sjølvpleie! Det er undervurdert, iallfall hos meg :)

    Det eg òg har lært, er at det er fort gjort å skulle prøve å multitaske litt, men så ender man opp med at ingenting blir gjort ordentlig. Så eg prøver å ha fullt fokus på det eg heldt på med, om det er lekestund med jenta mi, ein kveld med litt blogglesing, ein rydde/vaske-kveld eller ein kveld der eg gjer absolutt ingenting - eller iallefall ikkje har planlagt noko på forhånd :)

    Det var iallefall eit par erfaringar eg har gjort meg i permisjonstida :) Håper du får til å nyte siste rest av permisjonen, men misntejenta, og resten av familien :)

    SvarSlett
  7. Puh, kjenner meg ordrett igjen i innlegget ditt! For meg ble også livet slik etter at jeg fikk nr to....

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag