11.10.2012

Så uvirkelig, så urettferdig og fullstendig feil!

Det er så grusomt det som har skjedd i Norge det siste året.
Først 22. juli, og nå dette med 16 år gamle Sigrid - i tillegg er det nok enda flere saker som ikke er kommet fram i rampelyset.
Jeg blir sint, opprørt og veldig lei meg at slike ting kan skje i lille Norge
Og det virker så tilfeldig. Hva gjør et menneske i stand til å frarøve et annet menneske livet?

Frustrasjonen river inni meg, men jeg er nok ikke i nærheten, følelsesmessig, så sint som de som står alle ofrene aller nærmest. Jeg kjente personlig en av de som omkom på Utøya og det er så trist å tenke på - så uvirkelig, så urettferdig og så feil! 
Man skal ikke dø i så ung alder - iallefall ikke fordi en annen person ville det.
Er det en slik verden våre barn skal vokse opp i?

Så iskaldt og umenneskelig som man kan få det.
Unge mennesker som aldri fikk oppleve drømmen sin - foreldre som må begrave sine egne barn.
Uvissheten om hva som skjedde og hva hvis man hadde gjort noe annerledes.
Hvorfor akkurat dem?

Jeg er så redd på hva som skal skje i årene fremover
Har vi nådd toppen, eller er dette bare begynnelsen på en gal verden?
Jeg prøver å la småting være småting i hverdagen og være takknemlig for alt jeg har oppnådd og alle de gode personene som beriker livet mitt mer enn jeg klarer å ta innover meg.
Jeg er heldig - men redd

Vi trenger ikke frykte naturkatastrofer, sult eller rovdyr. Vår største trussel kan være mannen i huset ved siden av. En gal person med syke tanker. 

Jeg kysser jentene mine en ekstra gang i kveld og hvisker "elsker deg" i øret mens de sover!
Det føles trygt å ha de tett inntil meg



8 kommentarer:

  1. Nydelig skrevet, snuppa. Og jeg kjenner at det kunne likegodt vært skrevet av meg selv. En god klem sendes til deg og dine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Trine Lise :)

      Slett
  2. Velskrevet, Kjære Stine!
    Glad i dere alle. Klem fra tante :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :) Klem tilbake

      Slett
  3. Store og viktige tanker!
    Vi har så lite kontroll over hva som skjer der ute i verden,og det er skremmende å tenke på.

    Spesielt når vi har verdens flotteste barn vi vil skjerme fra all elendigheten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Jeg blir livredd hvis jeg tenker for mye. Alt for mye elendighet alt for nære nå synes jeg

      Slett
  4. Etter å ha bodd i et av de verre strøkene i Manchester og sett mye elendighet og dritt har jeg fått en kynisk evne til å distansere meg fra mye av det som skjer rundt oss. Hvor frykten er så stor at skolene og barnehagene er inngjerdet med høye gjerder og piggtråd. Hver hus er installert med skuddsikre vinduer og metallplater i dørene. Men jeg skjønner så alt for godt hva du mener og det er akkurat på grunn den dritten jeg så der borte at jeg har valgt å bo i Norge med tanke på at jeg en dag skulle oppdra barna mine. Og det hender alt for ofte at det stikker inni meg, og det er frykten for at Norge er i ferd med å bli et ikke så fredfullt land som det vi er kjent med.

    Jeg bare håper vi ikke blir så ille som det det jeg har sett mange engelskmenn kan bli, som gjerne svarer blod med blod. Fordi et slikt samfunn ønsker jeg ikke her i Norge. Elendighet blir ikke bedre om man dyrker det med hevn og utsagn!

    Tenker feks på de to guttungene som tok livet av en toåring for nærmere 30 år siden, hvor en dame hylte at de skulle henges. Da hun i etterkant ble spurt om hvorfor hun hadde sagt det svarte hun "fordi det er feil å drepe barn"... men hva er det man gjør om man henger to 10-åringer? Et slikt samfunn ønsker ikke jeg å bo i, og ihvertfall ikke slik innflytelse på barna våre.

    Nei, det er en skremmende utvikling vi har sett det siste året, og absolutt ikke noe jeg ønsker for barna våre. Vi må passe godt på ungene våre, og gjøre vårt beste på å lære dem rett fra galt, og beskytte dem så godt vi kan samtidig som vi lar dem ha friheten sin. Og rett og slett håpe at ingen vil ønske å gjøre dem vondt.

    Og jeg også titter inn på Tiddy en ekstra gang før jeg legger meg, bare for å se at hun puster og gi hun et ekstra god-natt nuss før jeg hvisker stille at jeg elsker hun!

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff, så grusomt!
      Det har kommet litt for nært det trygge hjemmet nå ja synes jeg

      Slett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag