16.08.2012

Gjesteblogger: Hvorfor får ikke vi barn?

Det er ikke en selvfølge at man blir gravid med en gang man slutter med prevensjon. 
Faktisk blir bare 80 % gravide etter et år som prøvere, og fortsatt er det 20 % som fortsatt sliter.
Dette er en lesers historie om veien til å bli mamma - og dens utfordringer for å komme dit:


"Da jeg var 20 år hadde jeg vært i fast forhold i 4 år og samboer i to av dem. Vi hadde skaffet oss en liten hund, vi hadde begge fast jobb og begynte å bli klare for noe mer. Jeg sluttet med prevensjon februar 2010, og i April var vi aktive prøvere. Jeg ventet og håpte hver eneste mnd på at mensen ikke skulle komme. Noe den desverre gjorde hver gang.. Og hvis den var bare liiitt forsinket var jeg raskt ute med å teste, men d var alltid bare en strek.. Vi var jo så unge, vi skulle jo ikke ha problemer med å bli gravide vi. Friske å raske var vi også!



En av mine venninner gikk gravid denne sommeren, og skulle føde i november. Når denne nydelige jenta ble født, var jeg utrolig glad, men samtidig ganske lei meg. Ingenting hadde jo skjedd med oss. Vi kontaktet lege i november. Prøver ble tatt, men ingen ting ble påvist. Vi skulle få ny time til HØSTEN hvis ingenting hadde skjedd til da. Nok en vår, og nok en sommer gikk uten graviditet.



August 2011 fikk vi time på sykehuset. Der ble vi møtt av en hyggelig lege som tok oss på alvor. Jeg hadde begynt å bli utrolig deprimert. Vi ble henvist til et større sykehus for å få tatt skikkelig sæd prøve. Den fikk vi ta i november. Med andre ord så ventet vi MYE og vi ventet LENGE hele tiden. 

Ingen graviditet hadde oppstått når november kom heller. Nå hadde vi prøvd i 1,5 år. Prøvene vi fikk tatt på nordlandssykehuset viste dessverre lav sædkvalitet. Det vi si, kvaliteten var god, men det var få av de, i tillegg var det en del hvite blodlegemer som ikke skulle være der. Dette kunne skyldes en infeksjon, så mannen ble satt på antibiotika kur, og vi skulle få ta ny prøve om 3mnd. Atter en gang venting.

Vi var lettet over at vi endelig hadde en årsak. Og det begynte å gå opp for meg at vi ikke kom til å klare dette på egenhånd. Jeg var utrolig deprimert og fraværende, uten at jeg egentlig skjønte det selv. Ville ikke være sammen med venninnene mine, og jeg stengte meg mer og mer inne. Den sprudlende jenta i meg var borte... Jula kom, og følelsene og tankene var verre da. 

I februar annonserte enda en venninne graviditet, hun var den siste av mine 3 beste venninner som ble gravide under vår prøveperiode. Denne kvelden gråt jeg, ikke foran henne, men i det samme hun gikk ut døra. Dette var en lørdagskveld. Jeg gråt og gråt. Helt til jeg skjønte at jeg måtte ta saken i egne hender, jeg hadde ikke TID til på vente på neste sæd prøve, jeg måtte gjøre noe NÅ! 

Jeg hadde allerede sjekket ut private fertilitetsklinikker, da jeg så hvor lang ventetid det var i det offentlige. Medicus i Trondheim annonserte med ingen ventetid, og vi kunne sende søknadskjema på nett. Det gjorde vi denne kvelden.

En uke senere fikk vi svar. Vi var velkomne på utredningstime. Den fikk vi innen en uke:) ny sædprøve viste samme resultat, og legen sa det ikke var noen tvil om at vi skulle få behandling.  Den nye prøven fra nordlandssykehuset viste også det samme, men der var det opptil 6mnd ventetid på behandling. Valget var defor enkelt.

Da jeg fikk mensen i mars startet vi med IVF behandling hos Medicus. Det var 10 intense dager med hormonsprøyter som jeg selv satt i magen før vi kunne reise ned igjen for egguttak. Vi krysset fingre for at vi fikk ut egg. Det gjorde vi! 5 egg ble hentet ut av livmoren min. Nå måtte de bare bli befruktet, og overleve til neste dag. 2 av 5 overlevde og utviklet seg perfekt:) et av disse ble satt inn dagen etter. 

De sier at sjansen for å bli gravid er ca 30% for hvert forsøk. Damen på klinikken var veldig hyggelig, og hun mente at i vårt tilfelle var sjansen ca. 40%. Dette sa hun med tanke på alderen vår, og den gode egg utviklingen. Jeg turte allikevel ikke håpe for mye.  Det andre egget ble lagt i fryseren.

Nå måtte vi bare vente igjen. 14 dager skal det gå før man kan ta en gravidtetstest. Jeg er meget utålmodig av meg, og greide så klart ikke vente så lenge.. På dag 8 tok jeg den første testen. 2 STREKER, det var 2 STREKER på testen!!! Iløpet av to år hadde dette aldri skjedd oss. Det gikk ikke opp for meg. Jeg tok tester hver dag, testene gikk fra å være super svak til å bli sterkere og sterkere. Blodprøve på sykehuset viste at jeg var kjempe gravid, på dag 13. :D vi var overlykkelige! Vi var gravide!

Nå sitter jeg her, 23 uker på vei. Med en sprell levende baby i magen. Jeg skal få oppleve å bli mamma som 22 åring. Jeg skal bli en ung og sprek mor :D

Nå gikk det heldigvis godt for oss denne gangen, men det hadde ikke nødvendigvis trengt å ende slik. Det hadde vært utrolig tøft å få en negativ test, men jeg hadde ikke gitt meg før den ble positiv! Jeg tørr nesten ikke tenke tilbake på alle kommentarene vi fikk under prøvingen vår, om hvor unge vi var, og at vi hadde all tid i verden til å få barn. Ingen kunne fatte at for meg var det det eneste jeg ønsket. Og jeg er sikker på at mitt ønske som 20 åring var akkurat det samme som en annen kvinne på f.eks 30. Tørr heller ikke tenke på hvordan det kunne gått om vi ikke hadde bestemt oss for å få barn tidlig. Hvis vi skulle gått gjennom det samme i 30-års alderen er det ikke sikkert resultatet hadde blitt det samme.

Vi gleder oss til den lille jenta vår kommer i desember! Det blir den BESTE julegaven vi noen sinne kan tenke oss:)
Og til dere andre som venter på drømmebarnet, stå på ditt!! Ikke gå med på ventingen, nå har jeg opplevd privat helsesektor, og det var fantastisk. Det er dessverre ikke alle som kan dekke det økonomisk, men da gjelder det å ha tunga rett i munnen og ikke gi deg i den offentlige sektoren. "

- Annonym

Det er nok mange som sliter med dette og kanskje redd for å oppsøke hjelp
Håper denne historien kan gi dere mot til å ta kontakt med de rette folkene og få den hjelpen dere trenger.

6 kommentarer:

  1. For en rørende herlig historie :o))
    Lykke til!

    SvarSlett
  2. Litt av en historie! Glad denne endte godt for starten var sykt sårende å lese. Kan ikke tenke meg hvordan det må være å ønske noe så sterkt mens alle andre får det.

    SvarSlett
  3. Huff.. Kjenner igjen mange av følelsene, men kan ikke tenke meg hvordan det må være å gå så lenge uten at noe skjer... Men godt det endte bra denne gangen. Men det er rart og trist å tenke på at for mange kommer det ALDRI til å skje :( Det er virkelig et privileguim å kunne bli gravid, noe vi ikke må ta for gitt! :/

    SvarSlett
  4. Må takke for en fin historie. Jeg er selv i samme situasjon. Har vært prøver i 2 år, hadde mitt første prøverørsforsøk i mars som desverre endte i negativ test :( Etter en lang sommer skal jeg nå ha mitt første fryseforsøk. Heldigvis er vi enda unge og friske. Men det er alikevel like vanskelig vær eneste gang mensen dukker opp.. Kjekt å lese at det ordnet seg for dere, nå håper jeg at det snart er vår tur :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så godt å høre! Lykke til videre på veien mot en spire :) Håper det går deres veg snart ;) Ha en fin dag.

      Slett
  5. Flott innlegg!

    Jeg kjenner meg igjen, her var ikke problemt å bli gravid, men å ikke miste spiren. Det tok 9 forsøk og nå har vi verdens herligste baby. Vi sier nå "alle gode ting er ni". Det har vært en lang vei, men absolutt verdt å gå. Jeg er også veldig glad vi oppdaget at vi hadde problem såpass unge. Det tok 3 år og nå er vi endelig i boks :D

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag