17.08.2012

Et flaskebarn?

Live har blitt hele 10 uker og behovet for mat er nok større enn det jeg klarer å gi henne. Har vært plaget med kolikk de første ukene, men gikk mer over til uro på kveldstid, så vi tenkte at kanskje trengte hun mer mat. Etter puppen på morgenen og på kvelden får hun en flaske morsmelkerstattning. Vi har prøvd dette en liten uke og den går ned på høykant. 
Hun har blitt mye roligere og magevondten er så godt som borte.
Har vært to timer til manuellterapeut og skal neste fredag  på grunn av noen muskelknuter i nakken
Litt nederlag å vite at jeg ikke kan gi henne all maten hun skal ha, men hun er mett og fornøyd -det er det viktigste for meg. Vi har fått en helt ny baby i hus
Gruer meg litt til neste time hos helsesøster, for ofte vil de at mødre skal prøve alt for å klare å fullamme. Har hørt flere historier der mor sitter ut med puppen hele dagen for å få økt melkeproduksjon og ofte ender det opp med en ulykkelig mor og sulten baby. Jeg ammer fortsatt til alle måltider, hun får bare tillegg når hun gir opp puppen. Er det virkelig så ille å gi tillegg fra flaske?
Tuva ble ammet til hun var 8 mnd så hadde ikke sett for meg at vi skulle kompensere med flaske så tidlig, men behovet er der og jeg har ikke så mange valg. Skal iallefall tviholde på puppen så lenge hun vil ha den, for å ha en flaskebarn fullt og helt har jeg ikke lyst på. Er så lettvint å amme på mange måter.

Kanskje vil det rette på seg når hun nærmer seg 4 mnd og begynner med grøt også.
Bare hun ikke finner ut at flaske er enklere selv og nekter å ta puppen.
Mange tanker i hodet rundt dette, men vi skal tviholde på den ammingen vi har igjen og håpe på det beste.


Andre med tidlige flaskebarn?

32 kommentarer:

  1. Hei! Du er en fantastisk mor som ønsker dine barn det beste. Jeg fullammet mitt første barn i 6 mnd, og deretter jevnlig ved siden av fast føde til hun var 11 mnd. Så kom 2 mann.. Jeg hadde store forventninger til meg selv, pga jeg klarte det så bra med min førstefødte. Dag 2 på barsel begynte .. beklager uttrykket,: helvette! Jeg klarte å fullamme i 2 uker. Kort fortalt ble jeg fryktelig syk etter fødsel, og det satte seg så stor infeksjon i brystene at jeg måtte tvangslegges inn og på intens intravenøs behandling da jenta var 5 uker. Det er noe av det verste av smerter og skamfølelse jeg har hatt i hele mitt liv.. Dette VAR delvis min egen skyld. Jeg gjorde nemlig en liten brystforstørrelse året før.. Kun pga jeg ikke klarte å leve videre med å bare ha et fullutviklet bryst siden puperteten.. Melka kom og rant, men det var så smertefullt. Og jeg fikk infeksjon i hele kroppen, men om det skyltes dette, kunne ikke legen svare på, for brystene fungerte som de skulle, bortsett fra at det ble bettennelse i dem (som jeg også hadde med 1 mann, før operasjon)Jenta mi veide 4 kg ved fødel og var å snill og tålmodig, og jeg susa meg igjennom 7 uker i smerrte og skyldfølelse. Ungen måtte jo ha mat! Om jeg så måtte grine meg igjennom det. For å bli frisk var løsninga å slutte å amme.. Legene nektet, og dem måtte kanskje fjerne implantatet pga absess og byller med puss. Jeg hadde inget valg.. Jeg var utrolig fysisk og psykisk nedbrutt. Jeg satt til å med å pumpet meg på sykehuset i sjul for å gi datteren min melk (med medisiner!) fordi jeg nekta meg selv å sutte å amme datteren min. og det var jo ikke bra, og hun fikk viondt i maven.. Og for en skyldfølelse jeg satt igjen med, følte meg som en dårlig mor som skulle bli nedtrykt av andre perfekte mødre.. Noen mnd etterpå har jeg fortsatt ei blid og frisk jente. Hun er alltid fornøyd, elsker mat og gikk lei av mme da hun var 6 mnd. Har bare fått skryt om hvor fin hun er av lege og hs. Så hvorfor skal jeg fortsatt ha stikket i hjertet når jeg ser andre mødre amme i dag? Det kommer aldri til å gi seg. men jeg har tilgitt meg selv. Og det er pga det nære forholdet jeg og datteren (dødtrene) min har, og at jeg har en følelse som overveier den dårlige samvittigheten. Følelsen av å være ei god mor som har alltid prøvd alt og det beste for sine barn. Det viktisgte er å være der, 100% Det heter da ikke Amming.. Men MAMMING..Tenk over hva ordet egentlig betyr. Det hjalp meg videre. Stå på Stine, du er fantastisk. Du vet selv hva som er best for dere. Jeg følger bloggen din :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for et herlig svar! Sitter med tårene i øynene og bedre selvtillit for å gi jenta mi flaske.
      Hun har det bedre med den, da har jeg det også - tross samvittigheten som du sier!

      Stå på videre! Dette klarer vi ;)

      Slett
  2. Ikke tenk på hva helsestasjonen eller andre vil mene om det. Viktigste er at lille Live er mett og fornøyd :)
    Husker jeg tviholdt på ammingen selv med Kajsa,hadde ikke nok til henne.
    Ga opp etter 3 mnd,og følte meg som den fiaskoen av en mor!

    Ønsker dere lykke til,og håper dagene fortsetter å være gode for dere :)
    God helg supermom!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord :)
      Spent hvor lenge ammingen varer denne gangen ja! Vi holder ut så lenge det ikke går utover psyken :)
      God helg til dere :)

      Slett
  3. Du er ikke den eneste. med førstemann startet vi med flaske tidlig. mens med andre mann holdt jeg på med pupp og flaske til han var 4 mnd. da var puppene tomme.

    Det blir like fine unger av flaskebarn og de blir heller ikke mer syke. mine gutter har sluppet unna sykdom

    SvarSlett
    Svar
    1. Sant så sant :) Takk for gode ord!
      God helg

      Slett
  4. Jeg sluttet å amme da jenta mi var 2,5mnd. Begynte gradvis å introdusere flaske og erstattning til det var full stopp med pupp da hun var 2,5mnd. Det var rett å slett fordi jeg fikk utrolig vondt i ryggen av å sitte og amme, og det er ikke alle plasser det sømmer seg å legge seg ned for å amme. Jeg synes det var ekkelt at andre så på når jeg ammet, og på byturer stengte jeg meg inne på offentlig toalett for å amme når jeg måtte det. Jeg følte meg ukomfortabel med å ha min datter inntil brystet og tanken på at hun suttet på brystvorten min.. Det var egentlig et under at jeg holdt ut i over 2 mnd.

    Det er min opplevelse og mening om amming, og jeg er fullstendig klar over at mange synes amming er noe av det vakkreste som finnes og at de skulle ønske de kunne ammet i flere år og at de savner kosestunden i ammingen... Jeg håper de respekterer at det ikke er alle som deler deres mening og lar folk som meg, som ikke likte å amme, være i fred uten unødvendige kommentarer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok mange meninger og tanker rundt amming. Jeg dømmer ingen uansett mening eller handling for alle vet hva som er best for sitt eget barn!
      Takk for gode ord :) God helg

      Slett
  5. Hei Stine!!

    Æ har vært igjennom det samme som dæ no nettopp me Iver.. Etter litt over 2mnd me fullamming bynt han å bli urolig på kveldan, skreik og skreik og æ skjønt ikke ka d va... Vi bynnt me mme etter å ha fått pupp før han la sæ og vi fikk en heeelt ny unge.. Konstant blid og fornøyd!! :) Æ turt nesten ikke si d t hs, men gjor d teslutt, fikk da beskjed om å amme annahver time gjennom ei hel helg (skull slipp å vekk han på natta) for å øk produksjon... Det endt opp med at æ vart kjempesliten og Iver villa fortsatt ha ekstra på kvelden.. Da bestemt æ mæ for å si d hs villa hør når æ va der og gjør d som vart best for mæ og Iver hjem her!
    Det har fungert kjempefint, æ har en blid og fornøyd unge som nesten aldri skrik!!

    Etter han bynnt å få i sæ en ordentlig porsjon grøt så har vi kutta mme på kvelden så no har han ikke behov for nå tillegg lenger.. Men en kjempefordel at han tar flaske for da kan vi sett han bort te besteforeldre når vi har behov for det:)

    Gjør det som føles rett for dæ Stine, ikke stress me at du må spe på litt me flaske -Live har ikke vondt av det!! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord Torill!
      Man kjenner nok sitt eget barn best og tar avgjørelser på bakgrunn av det ja! Hs treng også å vite at ikke alle barn er A4, og noen trenger mme, og ikke en dødssliten mor som prøver alt for å amme hver andre time :)
      God helg til dere!

      Slett
  6. Synes ikke du skal tenke på hva andre tenker eller sier eller stresse over dette, det er DU som vet hva som er best for lille snuppa di å har du ikke nok melk skal du ikke ha dårlig samvittighet for det. Det viktigeste er jo at hun får den maten hun trenger og at hun legger på seg. Har ikke vært bort denne situasjonen selv men en stor klem til deg ♥ Kos deg med jentene dine ♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord :)
      Dette fungerer for oss så da gjør vi ingen endringer slik som det er nå ;)

      Slett
  7. DU bestemmer over din egen baby og helsestasjonen kan si akkurat det de vil uten at du treger å ta stilling til det.
    Ingen får komme her å fortelle meg ihvertfall ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord Inger :)
      Kommer nok ikke til å ta alle råd fra HS for god fisk nei! Dette fungerer for oss, så da blir det nok slik :)
      God helg til dere!

      Slett
  8. Kunne ønske min yngste datter ble flaskebarn mye tidligere. Følte mye press rundt meg om at amming var best osv. Følte meg rett å slett sett ned på om jeg gidde henne NAN. Nå i ettertid innser jeg bare mer og mer hvordan jeg plaget henne å holdt henne utilpass, sulten og trøtt. Jeg ammet hele tiden. Hver andre time. Pumpet, drakk ammete ..Listen er lang. Gjorde absolutt alt unatt å se hva vårt behov egentlig var. Vi var slitene begge to. Jeg hadde lite energi igjen til mitt eldste barn. Min datter ble tynn og spinkel. Hadde jeg bare gitt henne NAN.. Jeg angrer! Det ble mye bedre da hun begynte med fast føde. Men likevel.. Hun burde ha fårr ordentlig næring hele veien. Jeg burde ha svelgt stoltheten å gjort det beste for barnet mitt

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord!
      Det er dessverre alt for mange slike historier, for det å gi flaske så tidlig er litt tabu. Hadde det vært min førstefødte ville jeg nok tynet meg selv til både blod og tårer til ingen nytte. Heldigvis litt mer erfaring denne gangen, så stoltheten var ikke så stor å svelge, men det stikker litt uansett kjenner jeg.
      Ønsker deg en god helg

      Slett
  9. Jeg synes det er flott at du prøver hardt å få til ammingen, det er jammen i meg ikke bare-bare at det skal gå av seg selv!! Men må du helt over på flaske, så er ikke det noe nederlag, what so ever!! :)

    Jeg fullammet i kun 6 uker, da orket jeg ikke mer psykisk. Jeg fikk ikke til vanlig ammestilling, kun tvillingstillingen og det å amme i den stillingen annet enn når man er hjemme er ikke noe særlig. I tillegg hadde jeg konstant vondt i brystene da jeg hadde Raynauds syndrom i dem. Smerter hele tiden, både under og etter amming. Vi begynte å gi Oliver mme da han var 6 uker, men fortsatte å amme han slik som du gjør nå. MEN grunnen til at jeg sluttet helt er fordi samme dagen han fikk MME, SOV HAN HELE NATTEN GJENNOM! Fra 9 til 7! GJETT om puppene var steinharde med melk da! Tilslutt gikk produksjonen helt ned siden han ikke fikk pupp på natta lenger, ville jo ikke vekke han for å mate han liksom....
    Så tilslutt forsvant melka, og så tenkte vi ikke noe mer på det :) :)

    Husker jeg gruet meg så inderlig til å fortelle det til HS at jeg ikke ammet, men da jeg fikk kviet meg til å si det (med tårer i øynene) sa hun til meg "Nei vel, da funket ikke det for deg. Det er ikke noe nederlag, så lenge mor og barn har det bra, er det det eneste som teller. Og da snakker vi heller ikke noe mer om det." Phew, gjett om det var en lettelse. Veldig forståelsesfull HS!

    Jeg tror også "frykten" for at andre skal se ned på deg aller mest bare er i hodene våre. Ihvertfall føler jeg at ammepresset ikke er så veldig stort, egentlig, hvis man klarer å holde seg unna de forbanna forumene! Det er der det meste av presset ligger, føler jeg da... Når jeg "endelig" sluttet å amme helt da han var litt over 2 mnd, forsvant alt av press på meg og endelig var jeg "normal" igjen. Jeg tenker som regel aldri over ammingen lenger, og flaske har vært helt normalt her i huset.
    Jeg var også veldig nøye på å ikke hate andre mammaer som ammer. det er jo kjempe flott at de får det til, og ikke er det deres skyld at jeg måtte slutte heller. Ugleser ikke ammemammer når vi er på kjøpesenter osv, det er jeg veldig glad for at jeg har klart :)

    Det er jo fordeler med begge deler, slippe å koke flasker osv, men det er også ulemper med begge deler. Man blir jo veldig bundet (selv om man jo ikke har behov for å farte rundt omkring) men babyen din kommer til å elske deg UANSETT hva du velger :) Og folk blir det ut av barnet ditt også, flaske som pupp :) :)

    Masse lykke til videre, men HUSK at det er mange andre som er i samme båt som deg :) Vi støtter deg uansett hva du "velger", og om du må slutte å amme, so be it :) ingen har noenting med det å gjøre uansett :)
    Stor klem til deg <3 <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord!
      Blir spennende å se hvordan hverdagen blir fremover, og foreløpig fungerer det med flaske 2-3 ganger om dagen.

      Slett
  10. Jeg måtte gi meg etter 6 uker, men var ikke knust av den grunn. Det er ikke selvsagt at ammingen går bra, så jeg var veeeldig letta når jeg endelig gav meg. Min helsesøster er heldigvis fantastisk, og det eneste hun sa var; " Du må amme så lenge det ikke sliter deg ut. Visst du stresser og har lyst å begynne med flaske så driter vi ammingen. Mamming er viktigere enn amming:)" Og jeg er helt enig!

    Lene

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord!
      Og en fordel at hs er forståelsesfull og hjelpsom. Spent hva de sier her også

      Slett
  11. Dette skal du ikke tenke på i det hele tatt. Jente må ha mat, så enkelt er det. Det er ikke en menneskerett å kunne fullamme, jeg kan heller ikke det. Enn så mange timer og tårer som gikk med på å prøve, fikk jeg ikke nok. Det kan nok komme av den tøffe starten vi hadde, men det hjalp ikke å sitte med puppene fremme hele dagen og amme. Litt erstatning som supplement er ikke noe problem. Babyen blir mett og god. Jeg ammer til hvert måltid 7-8 i døgnet og så gir jeg flaske etterpå. U er mer gira på puppen enn på flasken, heldigvis. Men om han ikke hadde vært det måtte jeg akseptert det og. Viktigste som du sier, er at de er mett.

    Mange synes det er tungvindt å gjøre det slik, men jeg vil at han skal få de antistoffene jeg kan gi, selv om jeg ikke kan gjøre han 100% mett, så den jobben får flasken. Det var et nederlag for meg dagen før vi skulle reise, og neosykepleieren kom inn med en flaske. Jeg gråt og var helt fortvilet fordi jeg ville og skulle amme, men av og til går det ikke. De gjorde det enkelt for meg : Gutten må ha mat, du har ikke nok og derfor må han få flaske. Den harde sannhet. På helsestasjonen her var de VELDIG forståelsesfull og visst hvor høyt jeg ønsket å amme. VAr ikke noe press om at jeg måtte prøve mer og mer, for de visste jeg hadde prøvd alt.

    Dette skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Du er en like god mor fordi om du ikke få fullammet. Jeg kjenner følelsen din alt for godt, men har innsett at man kan ikke tvinge noe å til å skje. Det viktigste er at jenten din har det bra, ren og pen, mett og god. Og jeg tviler ikke et eneste sekund på at hun har det slik. Klem til deg! Du gjør alt rett. DU ammer det du kan!

    SvarSlett
  12. Det skal du ikke tenke på nei Stine! En god mamma vil det beste for barnet sitt og hvis du merka at ting ble bedre med erstatning så er det absolutt den beste løsningen. En skal ikke slite seg ut, en skal nyte tiden med barnet og erstatning er ikke et dårlig alternativ. Blir folk av de som bare får det også. Så unødvendig av helsesøstre å være så strenge og krevende på dette synes jeg.. Forferdelig å la barna ha det fælt å ikke være mette nok mens mor skal pumpe og prøve å øke hele tiden... Det stresser både mor og barn... Jeg synes det var så ekkelt da jeg begynte med grøt når Linnea var litt over 4 mnd husker jeg. Synes hun begynte å bli urolig på kveldene og ikke slo seg til ro på et vis... Alle de gode gamle mammaene rundt meg tipsa om grøt mens HS var så anti.... Men jeg bestemte meg for å kjenne på mine følelser og Linneas behov enn HS og jeg angrer ikke et sekund for vi fikk en helt ny baby! Det er jo supert at du ammer henne så langt det lar seg gjøre før du gir tilegg også da! Får hun i seg det viktigste uansett :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord :)
      Jeg har nok innsett at det må bli slik denne gangen. Så lenge hun tar litt pupp så slipper vi alt styret med oppvarming av flasker o-l når vi er på farten. Og om det går den veien så går det nok på et vis det også!

      Slett
  13. Vi begynte med flaske når lillegutt va bare to dager gammel. Jeg hadde på forhånd innstilt meg på at jeg ville prøve å amme, men noe i meg strittet i mot. Det viste seg at lille hadde umoden sugeteknikk som gjorde at han presset ut puppen istede for å suge seg fast. Jordmødrene prøvde så godt de kunne å hjelpe meg med å få han til å suge seg fast, kleip i brystvorten med en hånd og presset lille attåt med den andre, men ingenting hjalp. Jeg blw satt til å håndmelke i en sprøyte for å stimulere til produksjon og så han skulle få mat. Det var slitsomt og av en eller annen uforklarelig grunn,psykisk ubehagelig. Jeg jobbet meg gjennom det første døgnet og kjente mer og mer på følelsen av at dette ikke var noe for meg. Jeg grudde meg til hver gang han skulle ha mat, noe som igjen gjorde at jeg holdt han på avstand det første døgnet. Etter enda flere runder med jordmødre som prøvde iherdig for å hjelpe sa ene jordmora at hun ikke så noe håp for at han kom til å klare å suge seg fast med det første, så hun kom inn med pumpa så vi prøvde oss på det også. Etter et par runder med pumping hvor jeg VIRKELIG fikk kjenne hvor mye jeg mislikte at noe "dro" og "masserte" brystvortene mine. Jeg har nok alltid hatt noen komplekser for akkurat det. Jeg ble uvell og begynte å gråte, for dette var virkelig ikke noe for meg. Etter mye om og men ga jeg beskjed om at jeg ikke ønsket å fortsette med det, da det gikk for mye utover humøret mitt og jeg ikke klarte å pumpe meg uten og gråte. Etter det første flaskemåltidet, hvor jeg ENDELIG fikk se at han åt og likte det, skjønte jeg at dette var det rette valget.

    Når vi kom hjem slet jeg veldig med dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde prøvd mer, men etter flere "skjenneprekener" både fra meg selv og sambo innså jeg til slutt at det var det rette valget for oss! Etter melkesprengen ga seg, har vi endelig klart å nyte matingen og vi har fått knyttet et bånd på nytt! Det er synd mme er så tabu, for amming er virkelig ikke for alle. Jeg var livredd for å fortelle folk at jeg ikke amma, men når jeg ble fysisk uvell og da igjen psykisk "plaget" av at jeg følte det som jeg gjorde, så måtte det bare bli sånn! Vi storkoser oss med flaska vi!:) Litt mer jobb er det, men rutinene kommer fort på plass!:)

    Lykke til videre, og stol på at jenta di får det fint uansett hva du velger!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord :)
      Er ikke bare bare med denne ammingen. Og det gikk lekende lett første gangen her, men Live ville det annerledes. Nå er det slutt på gråtingen så tydelig at hun trenger mer mat enn det jeg kan gi.
      Godt å høre dere har funnet en måte som passer for dere! Det er det viktigste!God lørdagskveld

      Slett
  14. Mitt råd er å gjøre akkurat det som er riktig for deg og Live, uansett hva helsestasjonen sier. Tiddy tok ikke bryst de første månedene, men fordi jeg ble trent opp i fullpumping på sykehuset ble det hverdagen min. Med andre ord fullpumpet jeg i fire måneder, noe jeg absolutt ikke anbefaler. Om du vil fortsette ammingen er det nok mye mulig at det går an fortsette som du gjør for så å droppe tillegget når hun får fast føde som du sier. Det var da Tiddy endelig tok bryst og behovet for melk også avtok. Ønsker jeg deg lykke til, og husk at uansett hvilket valg du tar så er det nok det riktige. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord Inger Lise :P
      Sant som du sier: uansett valg så er det det riktige!
      God natt :)

      Slett
  15. Alida ble flaskebarn 5 uker gammel... da hadde brystbetennelser satt sin stopp for melka og hun var så sulten... blitt ei fin og frisk jente likevel :)

    SvarSlett
  16. Så godt å høre :) den erstattningen som finnes i dag er bok et godt alternativ :)

    SvarSlett
  17. Jeg også måtte kompensere med flaske, for jeg fikk aldri nok melk. Pumpet, ammet, styrke og kavde. Andre folk er så kritiske med engang man nevner at man ikke ammer fult. Enda verre fordi som ikke ammer i det hele tatt. Vi mødre vet best, og alt er individuelt! Stå på videre, Live blir nok like stor og sterk som storesøster selv om hun får mme. Og i tillegg er hun mett og lykkelig hver dag:)
    Fin søndagskveld til dere:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er mange meninger rundt et sårt tema. Men foreldre får nok avgjøre hva som passer best utifra situasjon. Hos oss fungerer dette med tillegg iallefall

      Slett
  18. Hei :)
    Fant bloggen din gjennom felles bekjent på facebook, og ser vi har døttre født i juni begge to. Veldig søt er lille Live ihvertfall :)
    Håper det står bare bra til med dere, og at med litt mme så har dere det begge bra!
    Kommer nok til å titte innom bloggen din med jevne mellomrom, synes det er interessant å følge andre med jevngamle barn :)
    Vigdis :)

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag