24.04.2012

Tobarnsmor om 6 uker

Terminen nærmer seg med stormskritt og som jeg har sagt hele dette svangerskapet så har det gått utrolig fort!
Egentlig siden Tuva ble født så har det gått fort. Synes ikke det er mange ukene siden jeg satt med en nyfødt bylt på fanget etter en litt uventet fødsel som endte hjemme på badet - men nå har denne bylten vokst seg stor og sta - blir snart 3 år og storesøster.
Det er nesten litt skremmende

Dere som har fulgt bloggen en stund har kanskje fått med dere at Tuva og Live ikke har samme pappa. Og jeg skal ærlig innrømme at det blir veldig "spennende" å se hvordan storesøster tenker rundt dette. Vil hun føle det som et svik at hun må dra på pappahelger når lillesøster fortsatt skal være hjemme sammen med oss, eller vil hun føle at det er en liten lettelse å bare komme bort og få all oppmerksomhet sammen med pappaen sin. 
Kanskje vil det bli verdens mest naturlige ting for henne?

Jeg har mange tanker på hvordan det blir fremover, og kjenner ikke så mange som har det sånn - så jeg har liksom ikke mange knaggene å henge opp disse tankene på. Jeg er selv skilsmissebarn, men hadde alltid min bror å reise sammen med - vi var alltid to.
Jeg håper hun takler det fint og at hun heller vil se positivt på det. Hun skal selvfølgelig få all oppmerksomhet hun fortjener her hjemme også, men uansett hvordan man vender og vrir på det vil det bli to stk som kjemper om oppmerksomheten. Ser for meg at alenetid sammen med Tuva vil bli viktig for oss fremover.
Bare være mamma og Tuva og samtidig være sammen som en familie alle 4

De andre tankene som melder seg er om de kommer til å likne hverandre. Blir de søskenlike eller vil de få helt ulike trekk. Jeg håper selvfølgelig de likner litt på hverandre, slik at man kan se at de er søstre, selv med forskjellige fedre. Jeg tror også at søskenlikhet kan ha noe med identitet å gjøre. 

Jeg har egentlig mange tanker rundt dette, og vet ikke helt hva jeg føler eller kjenner på. Det er vanskelig å sette ord på slike følelser, men for meg er de to like mye mine jenter og like mye søstre som om situasjonen hadde vært annerledes. Jeg er stolt av jentene mine - og stolt av den kommende storesøster som ivrig hjelper til å få huset klart til lillesøster kommer - om bare 6 små uker!
Dette skal vi klare!

13 kommentarer:

  1. Herlig innlegg :)
    Har faktisk kladdet ett om de samme tankene.

    Akkurat noe av det første du nevner,om når Tuva skal reise til pappaen sin.
    Det er kanskje rart i starten,men etter hvert blir det nok bare godt for henne.

    Jeg og søsteren min har forskjellige pappaer,og det var veldig godt å kunne ha han "i fred" og kunne være noen dager uten lillesøster :)

    Spennende uker fremover for dere nå,virkelig nedtelling for fullt.
    Er så moro å følge dere på den veien.
    Klem

    SvarSlett
  2. Tusen takk Linn! Det visste jeg ikke! Godt å høre at det er flere i samme situasjon også! Og dere to er jo søskenlike også - i mine øyne :)

    Tror det er mange som har tanker rundt det å bli tobarnsmor og det er nok helt naturlig.
    Jeg tror uansett overgangen fra 2-3 er større enn fra 3-4 =)

    SvarSlett
  3. Kjempe fint innlegg. Skjønner godt du har tanker rundt dette. Å det vil nok gå kjempe bra. ^^, Det ser ut som og virker som storesøster er stolt. Kommer nok til å være masse glede. :) Ikke så lett å si så masse når jeg ikke er i akkurat den sitasjonen. Men syns du er god! :) Bruk tiden med Tuva fremover og kos dere =) Blir nok kjempe stas å bli storesøster <3

    SvarSlett
  4. Jeg og hadde alltid min søster å reise sammen med. Men tror nok hun stortrives hos pappen sin der hun får all oppmerksomhet:) Får bare prøve å ha masse Tuvatid mellom bhg og leggetid og la henne ta mye del i arbeidet med lillesøster så hun føler seg inkludert:) Litt sjalusi vil det no alltid bli;)
    Kjempe herlig bilde!:)
    klem

    SvarSlett
  5. Tusen takk for gode tilbakemeldinger :) Er i allefall oppmerksom rundt dette, så vil tro det går bra

    SvarSlett
  6. Tror aldri jeg har kommentert hos deg før, men leser bloggen jevnlig. Ville bare si jeg syns dette var et veldig bra innlegg :) Viktig!

    SvarSlett
  7. Så bra du skriver dette. Jeg tror at man ka være søskenlik på flere måte enn å ha de samme trekkene. Personligheten, som du sier, har også mye å si. Blir spennende å se hvordan Tuva reagerer når hun skal på pappahelg, håper det går bra. Kan jo hende hun synes det er greit å komme litt bort også, som du sier. Nesten så man få håpe på det!

    Tror nok uansett at dere vil få det veldig kjekt:D

    SvarSlett
  8. Så bra du skriver dette. Jeg tror at man ka være søskenlik på flere måte enn å ha de samme trekkene. Personligheten, som du sier, har også mye å si. Blir spennende å se hvordan Tuva reagerer når hun skal på pappahelg, håper det går bra. Kan jo hende hun synes det er greit å komme litt bort også, som du sier. Nesten så man få håpe på det!

    Tror nok uansett at dere vil få det veldig kjekt:D

    SvarSlett
  9. hei:) jeg er selv oppvokst med det andre kaller halvsøsken, men jeg mener søsken, er søsken, og har man delt samme livmor;))) kan man ikke vel være noe annet enn søsken;)??? selv har jeg to døtre, og begge har samme far, men de er ikke like overhode! Den ene er lys, den andre er mer mørk i trekkkene. Personligheten deres, er heller ikke særlig lik, de er i grunn som natt, og dag, og man skulle nesten tro de kom fra to forskjellige planeter. Skulle ønske dem kunne avskaffet ordet halvsøsken jeg, synes det er gammeldags og litt negativt ladet, søsken, er søsken...unasett, mener jeg:))Lykke til med fødsel, når den tid kommer:)))klem og hilsen fra Monja

    SvarSlett
  10. Tusen takk for mange gode tilbakemeldinger -det varmer! For meg er de fullverdige søstre uansett og håper de føler på det selv også :)

    SvarSlett
  11. Jeg har også to barn med to forskjellige.. men jeg har ikke det problemet at den enen skal på pappahelg da, for Ingrid sin pappa har jo aldri hatt noe kontakt med henne. Men mine to ligner. Jeg syns iallfall det. Og hvorfor skulle de ikke det? De er jo begge halvt meg. For meg og mine barn er dette helt normalt, begge to får like mye, og ingen blir favorisert på noen måte. Jeg har jo tenkt masse på dette jeg også. Spesielt når jeg gikk gravid. For jeg tenkte sånn at Cornelis får alt fra starten av,mens Ingrid hadde bare meg. Men det gikk kjempefint, og jeg har ikke merket noe til de tankene etter at Cornelis kom. Tror dette vil gå kjempefint jeg.

    SvarSlett
  12. Jeg vil nå tro at siden hun kommer til å vokse opp med det fra dag 1, kommer det nok til å være naturlig for henne. Det vil uansett sikkert være fint for henne å få være med pappaen sin, så hun vil kanskje ikke tenke noe over det :)

    Det går nok kjempe bra! Som regel bekymrer man seg mer enn nødvendig om slike ting :) :)

    Stor klem fra Nina <3

    SvarSlett
  13. Jeg vil nå tro at siden hun kommer til å vokse opp med det fra dag 1, kommer det nok til å være naturlig for henne. Det vil uansett sikkert være fint for henne å få være med pappaen sin, så hun vil kanskje ikke tenke noe over det :)

    Det går nok kjempe bra! Som regel bekymrer man seg mer enn nødvendig om slike ting :) :)

    Stor klem fra Nina <3

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag