29.09.2011

Stort ønske om å bli mamma

I mangel på tid og kreativitet hjemme for tiden så poster jeg idag et innlegg jeg har skrevet tidligere.
Håper dere har en fin dag! Jeg skal jobbe 10 timer på helsekosten i dag :)

 "Åh, jeg vil også ha baby" var det utrolig mange som sa da jeg gikk med Tuva i magen!
Tanken på å få en baby varmer nok de fleste, men det at den biologiske klokken tikker allerede i 20-årene er litt drøyt - for det virket som at enkelte var nesten stresset når jevnaldrende begynte å få barn.

Mye av grunnen er vel når de ser den sovende babyen på mammas fang, hjelpesløs og sårbar at mammahjertene begynner å dunke. Lengselen etter å ha sin egen lille baby å dulle med blir fordoblet og ønsket blir enda større. Jeg husker det selv fra før jeg ble gravid også! Tror de aller fleste jenter ønsker seg baby! Kan ha med rollen vi blir tildelt i samfunnet allerede fra vi er bittesmå jenter som får dukker i julegave. Slik er det bare! Ikke rart at drømmen om egen baby er så stor hos oss.

MEN
man forestiller seg som regel bare solskinnsdagene! Det er først når man har kommet opp i situasjonen at man ser på det med litt andre øyne og man skjønner ikke helt hvorfor man "stresset". Jeg har i mange mange år tenkt på hvordan det ville bli å gå gravid og føde et barn. Men den dagen jeg stod på stuegulvet med positiv test var det ikke bare smil om munnen! Det var også redsel, frykt, litt angst samtidig som jeg var spent og veldig glad. Hadde så klart sett fram til dette, men nå var det plutselig annerledes! Nå var det virkelig! Var det egentlig dette jeg ville? Allerede nå?
Innen 9 mnd hadde jeg fått en ny sjef i huset og jeg kunne ikke gjøre som jeg ville lengre!

36+5
Men før den tid kan det forekomme: stor mage, hovne bein, søvnløse netter og mnd med lite mat pga kvalme.
Hormoner som regjerer i kroppen og den syke trangen etter alt mulig rart å spise/lukte på.
Mange blir nok overrasket hvor tungt et svangerskap kan være også, mens andre er veldig heldige og flyter glatt igjennom det. Selv gikk jeg opp 12 kg med Tuva! 12 kg på 9 mnd og bare på magen! Det sier seg selv at det er tungt til ryggen til slutt. Minst 1 kg vann i hver fot. Var høygravid på sommeren og føttene var så fulle av vann at jeg nesten ikke klarte å gå - de var rett og slett ovale under fotbladene.
Det var tider!

Det sykeste med hele graviditeten var plutselig at alle skulle ha noe å si om deg.
Og det var delte meninger. Noen mente jeg var alt for stor til å være 7 mnd gravid, mens andre mente at det ikke var sjans med en så liten mage å ha bare 2 mnd igjen til terminen. Og med kroppen full av hormoner blir dette fint for psyken. Og selve magen ble allemannseie! Det var så klart koselig at folk ville kjenne på magen, men jeg synes det er veldig greit å bli forbered også jeg da! Trodde jeg skulle få en klem men endte opp med en hånd på magen. Det må vel være ren høflighet å spørre om lov!?
Og andres tanker rundt svangerskapet var også spennende å se på.
Et eksempel var at jeg postet en status på facebook
"60 dager igjen til termin"
- "Ja, nå er du snart ferdig" "Endelig i mål"
Er det dèt folk tror??? Det er DA det begynner! Graviditeten er jo bare innledningen på noe mye større. Noe som varer livet ut!
Nybakt mor og datter

Fødselen virker som det er det eneste folk gruer seg til!
Kanskje for at det er det eneste man kan ha en relasjon til - alle har følt smerter og derfor har en knagg å henge fødselen på, mens småbarnsperioden og barseltiden ser bare lys ut.
For å være helt ærlig synes jeg det var ille å komme hjem etter Tuva var født!
Fødselen gikk som en drøm og etter 3 herlige døgn på sykehuset med fagfolk og jevnlig besøk til alle døgnets tider stod jeg plutselig alene! Hva skulle jeg gjøre nå? Det var rett og slett skummelt der jeg satt i sofaen helt tiltaksløs med Tuva i krybba si som var helt avhengig av meg for å overleve! Et enormt ansvar hadde kommet over på mine skuldre. Følte meg også maktesløs og visste ikke hvordan dagene våre skulle bli fremover.
 En ny fremtid i møte.

Det gikk heldigvis fort over og Tuva begynte å kreve mer og mer jo eldre hun ble. Hun har sovet natten igjennom siden hun var 3 mnd, og ikke hatt kolikk, men det kan være slitsomt selv med en rolig baby. Det man vil gjøre for seg selv må man legge på hylla på ubestemt tid. Man må prøve å legge bort tanken på å være Supermamma på heltid å heller slappe av når man har tid og prioritere etter dagsform!
Fødselen er en hard påkjenning så man trenger å hvile.
Mange kan også bruke lang tid på å gå skikkelig igjen, trene for å få på de gamle buksene og man må skifte overdeler flere ganger om dagen pga melkelekasje! 
Dagene er ikke bare trilleturer, cafèbesøk med barselgruppen og shopping - iallefall ikke for meg!

Nå er Tuva snart 2 år og krever enda mer!
Dagen starter mellom 6-7 og full fres fra hun får opp øynene. Hun vil at mammaen skal være delaktig i leken og hun vil gjøre det meste selv som påkledning og spising. Det er utrolig rørende å se hvordan hun har utviklet seg på såpass kort tid samtidig som det krever mye energi og tolmodighet i denne alderen. Hun legger seg ned å roper hvis hun ikke får viljen sin og tester grenser flere ganger om dagen.
Ingen i verden kan terge meg så ille som det hun klarer, samtidig som ingen i verden kan gjøre meg mer glad heller! Hun er unik!

Det jeg egentlig vil med dette innlegget er å nå ut til dere som stresser med å få barn tidlig! 
Kos deg med det du har akkurat nå,  gjør ting akkurat som du vil! Dra på kino, ut med venner, sitt opp til langt på natt med filmmarraton og en pose godteri, inviter gode venner på middag, reis og opplev verden før man slår seg til ro! Man kan også gjøre mye av dette selv om man har blitt mamma, men det krever mer planlegging og tankene er nok mer til babyen enn på seg selv.
Det er også lurt å ha jobbet for å få rett til penger under permisjonen samt ha en jobb å gå tilbake til når permisjonen er over. Det er noen bekymringer mindre - for det skal jeg love man har nok av

Mammaen og Tuva (6 mnd)

Men samtidig vil jeg si at det passer aldri 100% å få barn! Det er alltid noe man skulle gjort, opplevd eller sett først. Så bli med på ting mens man enda bare har seg selv å tenke på, så kan man nyte tiden max som gravid når man er klar for det, ikke bare for at man føler seg stresset.
For det å bli mamma kan virkelig anbefales! 

6 kommentarer:

  1. Så flink du er å skrive, Stine! Og jeg må si meg helt enig med deg, det er akkurat som om du har satt mine tanker ned på papiret, bortsett fra at Ane ikke er mer enn 3 måneder, og har sovet natta igjennom siden hun var 9 dager.

    SvarSlett
  2. Godt innlegg! Helt enig ♥

    Ha en fin St. Hans!

    Klem

    SvarSlett
  3. Veldig bra skrevet:) Mange gode poeng!

    SvarSlett
  4. Veldig fint innlegg og håper det når ut til noen som kanskje hadde hatt gått av og tenke seg en gang til om.

    For min egen del og må si meg litt uenig i akkurat det. For for oss så passet det faktisk 100 % å få barn.
    Men det er jo mye for alt rundt lå helt til rette for det =)

    Enig med deg om svangerskapet, har ikke hatt noe særlige bra noen. Ei heller fødsel, men så har jeg hatt det virkelig bra etter på da =D Og mammarollen har virkelig vært det mest natulige i hele verden.

    Har jo fulgt det ganske lenge nå, og må jo bare rose deg, for du er en fantastisk mamma, det viser du godt igjennom bloggen. Tuva kunne ikke vært mere heldig <3

    Kose dere masse.

    SvarSlett
  5. Flott innlegg =) Det er mange der ute som tror at det å få et barn bare går ut på å ligge å kose med en baby på brystet.. men det krever mye mye mer.. Det er noe som forandrer livet til en, og en helt ny og anderledes hverdag blir tingen..

    Men det er jo forskjellig når man føler seg klar for det. Jeg var veldig klar for å bli mamma på den tiden jeg ble det, og angrer ikke et sekund. Det har gitt meg så mye, og jeg nyter denne tilværelsen. Jeg syntes igrunn livet mitt ville vært kjedelig uten barna. Nå har jeg veldig mange venner som har barn, så da blir liksom alt mye enklere..:)

    Du er en flott mor stine! Du gjør en strålende jobb, og du skal være stolt av deg selv. Tuva er virkelig elsket <3 Det ser vi igjennom bloggen

    SvarSlett
  6. Hannejinta28/6/11 16:07

    Det var et veldig bra innlegg, og endelig er det noen som selv har barn som tar det opp :)

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag