22.06.2010

Barn som biter

Den siste tiden har Tuva blitt veldig ivrig på biting, da spesielt rettet mot meg.
Har ikke sett at hun biter andre, men kaster seg over meg hvis noe ikke går hennes vei. Jeg har blåmerker oppover hendene etter all bitingen den siste tiden og det ser ikke ut til at hun vil gi seg!
Flytter hun fysisk og sier "NEI" hver gang hun biter.

Det hender seg hun blir skikkelig fornermet, hylskriker og forventer trøst (noe hun ikke får i en slik situasjon) kaster seg over for å bite igjen, eller begynner hun å le.
 Har også prøvd å ikke gi henne oppmerksomhet på en stund, for så å si at det ikke er lov, og at mamma får vondt. (skjønner sikkert ikke mye av det, men vet at det ikke er lov!)

Det er jo ikke uvanlig at de små biter heller, det kan jo alle gjøre i en situasjon som gjør de sinna, men når det begynner å bli såpass ofte er jeg redd det kan sette henne i et negativt lys med tanke på barnehageoppstart og samspillet med andre barn
Klarer heller ikke å finne ut hvorfor eller når hun biter. Er ikke noe mønster i det! Hun får masse oppmerksomhet, jeg viser henne tilitt og trygghet, har gode rammer rundt henne og hun får masse kjærlighet. Hun trenger heller ikke å være spesielt sint for å bite. Virker som om det er bare noe hun gjør!

Håper bare det vil gi seg snart
"Heldigvis" på en måte også at det er meg det går utover da hadde vært straks verre om det hadde vært alle andre. Men det som bekymrer meg litt er i forhold til barnehageoppstart.
Noen som har opplevd liknende og har gode råd?
Har lite lyst til at hun skal bli "biteren" i gruppa.

5 kommentarer:

  1. Prinsen min hadde en sånn periode, men er over på kloring nå :(

    Grunnen til at de biter i denne alderen er at de har ikke nok språk til å si det de mener. Da blir de frustrerte og frustrasjonen gir utfall i biting.

    Jeg gjorde som deg tok han vekk og sa nei.

    Jeg har også brukt teknikken at jeg ikke gir oppmerksomhet når han gjør "ulovelige" ting. (så sant det ikke er fare for han selv eller andre).

    Har hørt om de som biter svakt tilbake, men det er jeg i mot! Det er det verste jeg ser, foreldre som gjør ting tilbake for at barnet skal kjenne hvordan det er.

    Prøv å avlede med en leke eller en kjeks når du ser frustrasjonen i Tuva bygger seg opp og vær i forkant av situasjonen :)

    Vet ikke om du ble noe klokere. Men en klem og et løfte om at det går over, det skal du få :)

    SvarSlett
  2. Kajsa har aldri gjort slike fysiske ting mot oss. Men hun hadde en stund hun bare kastet seg ned på gulvet,smalt hodet i gulvet når hun ble sint :(

    Er som Trine sier,de er frustrerte over at de ikke kan uttrykke seg med språk.
    Prøv med avledning en stund.
    Funker ikke dette syns jeg du vør ringe helsesøster å høre med henne om tips,de vet sånne ting vettu ;)

    SvarSlett
  3. Avleding ;)

    Leah Kristine slår meg, så vi har vært gjennom det der selv. Tror det blir mye nei nei nei om dagen også for hun rusler rundt og sier nei nei nei :P

    Leste fødselshistorien din på foreldremanualen :)

    SvarSlett
  4. søskenbarnet mitt beit alle rundt seg, å tante prøvde ALT å til slutt så måtte hun bite tilbake å der ble slutt med det på flekken=)

    SvarSlett
  5. Takk for gode tips!
    Har faktisk hatt to bitefri dager nå, så håper det er over!
    Er som Trine Lise, heller ikke tilhenger av å bite tilbake, rett og slett fordi det "symboliserer" at det er greit! Barnet har ikke lov, men foreldrene biter tilbake!? Det blir feil moral for meg, men om det funket der så er jo det bra! =)

    Håper ting retter på seg! Er ikke gøy å ha et barn som begynner å bite andre i barnehagen heller! Vil jo hun skal få mange venner og bli godt likt! Ikke fryktet av alle!

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag