08.05.2010

Verden ble med et så stor

Tuva begynner å skjønne mer av denne verden hun er født inn i. Hun
har forståelse for at hun er et eget individ og har nå kommet til et
viktig punkt i sin utvikling.

Leggingen som tidligere har gått som en
drøm, har nå blitt en utfordring. Tuva ser helst at jeg er på rommet
til hun sovner, vil ha mye nærhet og kroppskontakt for å finne roen.
På dagtid kan hun lett bli urolig om jeg går ut av samme rom som henne

Det er nok den berømte separasjonsangsten som har meldt seg!
Frykten for at de nære og kjære skal bli borte er ganske sentrale. Tror
det kan komme av at jeg jobber litt nå også, og er ikke så mye
hjemme som jeg pleide, og så klart spiller alderen til Tuva inn

Hun er lite skeptisk til andre, men vil helst sitte på mammas fang så
langt det er mulig. Når jeg først er ute av huset og litt "glemt"
går alt veldig bra, det er jeg veldig taknemlig for, men merker hun
blir sutrette når jeg kommer inn igjen.

På en måte er det veldig koselig også, men i hverdagen blir det ganske slitsomt!
Hva skal man egentlig gjøre med denne angsten i forbindelse med soving?
 Synes dette er veldig vanskelig for vil ikke skjemme henne bort for
så å slite med en bortskjemt unge i ettertid.

 Hva er deres tanker og erfaringer rundt dette?

4 kommentarer:

  1. Tuva er jo noen måneder eldre enn Trym, så han har ikke helt kommet der. Venninna mi har ei jente på snart 9 mnd, og ho er akkurat som Tuva nå. Virker ikke som om de har noen "triks", for de bærer henne rundt 24/7 for at ho ikke skal skrike. DET kan jeg vel si at ikke er å anbefale? Hehe

    SvarSlett
  2. Vi er akkurat der om dagen vi å. Martine har hatt slike perioder før også, men dem har ikke vart så lenge- heldigvis..

    Men nå om dagen kommer det dager der hun blir hysterisk når hun skal legge seg, og vil helst ha masse kos og nærhet. Og griner hver gang vi drar fra henne (vondt i mammahjerte). Her er hun veldig slik mot pappan, siden han jobber endel. Så hver gang han drar ser du hun blir kjempe lei seg og opgitt. Ikke mye morro..:/

    MEN det er en del av utviklingen som du sier. Men det er bare det spm.. Hvor går grensa fra å gi trygghet til å "skjemme" dem bort..? Ikke alltids lett..

    SvarSlett
  3. Kristian har hatt det en stund, men nå begynner det å gå over i trassalder :/

    Det vi gjorde var at han hadde et kosedys/koseklut som var med rundt hele dagen, som ble hans trygghet.

    Så passet vi på at den alltid var i nærheten av han når vi gikk ut av rommet :)

    SvarSlett
  4. Har vel vært på nippet til å skjemme bort min tidligere pga det der. det er jo så vondt å se dem små gråte så sårt. men det vi gjorde da var vel egentlig å legge henne med noe som luktet mamma eller pappa av ved siden av seg.

    pakket dyna godt rundt henne,bruker hun sutt,? da går det også an å tre en gasklut/sutteklut mellom ringen på sutten, slik at det blir litt nesevarme når hun sover.

    hjalp også å støvsuge eller ha noe annet som laget litt lyd, så hun hørte at vi var rett i nærheten. :)

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag